En mørk libelle med hvitt fjes og en karakteristisk sitrongulflekk på bakkroppen. Kjent fra Hedmark og langs kysten til Hordaland.

Størrelse

Kroppslengde 38–45 mm, vingespenn 60–68 mm.

Kjennetegn

Hann av Leucorrhinia pectoralis. Den gule flekken på det syvende bakkroppsleddet er karakteristisk for arten.

Hunn av Leucorrhinia pectoralis. Bakkroppen kan ha mer eller mindre tydelige brune til gule flekker på ledd 1-6, men den gule flekken på ledd 7 er som regel alltid lysere enn de øvrige.

Liten art, men den største av Leucorrhinia-artene. Modne hanner er svarte med store, mørkerøde flekker på brystet og bakkroppen. Hos hunner og unge hanner er flekkene gule. Flekken på det 7. bakkroppsleddet er sitrongul hos begge kjønn og står i kontrast til de øvrige ryggflekkene. Ansiktet og overleppa er hvite. Vingene har mørkebrune vingemerker, en svart trekantflekk ved basis av bakvingen, og kan ha en spinkel svart flekk ved basis av framvingen. Analvedhengene er svarte.

Forvekslingsarter

Slekten kjennes igjen på størrelsen, det hvite ansiktet og den svarte flekken ved basis av bakvingen. Kjønnsmodne hanner er lette å identifisere på den gule flekken på 7. bakkroppssegment som står i skarp kontrast til de øvrige røde flekkene. Også hos hunner og unge hanner er denne flekken som regel tydelig lysere gul enn de øvrige. Individer med liten kontrast mellom flekkene kan særlig forveksles med L. rubicunda, men arten er noe grovere bygget, og ryggflekkene er større og har en litt annen fasong (ikke våpenskjoldformede, men med en innsnevring i bakre del). Den kan skilles fra L. dubia ved at den er tydelig større og grovere bygget, har større ryggflekker, og ved at framvingen kun har ubetydelige svarte tegninger ved basis. Skilles fra L. caudalis og L. albifrons på de svarte analvedhengene (de to øvrige har hvite).

Totalutbredelse

Nord i Europa og østover innover i Russland. Kun få og små områder i Sør-Europa.

Utbredelse i Norge

Kjent fra Hedmark og sørover ned til Østfold og Aust-Agder. Et par funn i Hordaland.

Levested og økologi

Trives i solrike mesotrofe skogs- og myrtjern samt noen ganger i eutrofe lavlandsvann. Karakteristisk for lokaliteten er en godt utviklet flytebladvegetasjon, helst av vanlig tjønnaks (Pontamogeton natans). Ynglelokalitetene er ofte ved vann med kantvegetasjon av skog og busker. Nymfen blir 18–24 mm. Utviklingen er 2–3 årlig.

Flyvetid

Slutten av mai til juli, med tyngdepunkt i slutten av juni.

Hann av Leucorrhinia pectoralis. Hannen poserer ofte med bakkroppen rett opp og den sitrongule flekken godt synlig.