F7 Frie vannmasser i ferskvann

Frie vannmasser i ferskvann omfatter vann og is under vannflata i ferskvann.

Frie vannmasser i ferskvann omfatter vannmediet som ferskvannsbunnen, tidvis også bunn- og marksystemene i innsjø og elveløp, grenser til (Bilde 1–4). Frie vannmasser i ferskvann omfatter alle vannmassetyper i ferskvann (Artikkel 6). Mange ferskvannsorganismer lever hele eller deler av livet pelagisk (i de frie vannmassene), for eksempel mange planktonorganismer og noen fiskearter. De fleste ferskvannsorganismer har imidlertid en eller annen tilknytning til bunnsubstratet.

Fordi hovedtypen frie vannmasser i ferskvann er eneste livsmedium-hovedtype i hovedtypegruppa substratfrie livsmedier i ferskvann, er kriteriene for avgrensning av hovedtypegruppa tilstrekkelig for avgrensning også av hovedtypen. Dette gjelder følgende avgrensningskommentarer:

• Avgrensningskommentar 1 – marine systemer (M) [substrat i marine systemer (MS) og substratfrie livsmedier i marine systemer (MF)] og  ferskvannssystemer (F) [substrat i ferskvann (FS) og substratfrie livsmedier i ferskvann (FF)]
• Avgrensningskommentar 2 – marine systemer (M) [substrat i marine systemer (MS) og substratfrie livsmedier i marine systemer (MF)] og landsystemer (T) [substrat på land (TS) og substratfrie livsmedier på land (TF)]
• Avgrensningskommentar 3 – substrater [substrat i marine systemer (MS), substrat i ferskvann (FS) og substrat på land (TS)] og substratfrie livsmedier [substratfrie livsmedier i marine systemer (MF), substratfrie livsmedier i ferskvann (FF) og substratfrie livsmedier på land (TF)]

Hovedtypen frie vannmasser i ferskvann er livsmedium for pelagiske ferskvannsorganismer og for organismer med bunntilknytning, men hvor vannmassene har større betydning for artenes forekomst enn bunnens egenskaper. Inndelingen i 9 grunntyper er basert på fem økokliner (Fig. 1).

1. Dybderelatert lyssvekking i vann (DL)
2. Vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A)
3. Akkumulering av organisk materiale: humusinnhold i ferskvann (AO–G)
4. Bevegelsesenergi (BE)
5. Kalkinnhold (KA)

Valg av økokliner og trinn

Ettersom frie vannmasser i ferskvann (liksom frie vannmasser i marine systemer) ikke gjøres gjenstand for typifisering på natursystem-naturtypenivået, har livsmedium-inndelingen av frie vannmasser i ferskvann en spesielt viktig funksjon. Det viktige skillet mellom rennende og stillestående vann er, som en pragmatisk løsning, fanget opp som skillet mellom bevegelsesenergi (BE) trinn 2 meget svak energi og trinn 3 svak energi. Dette skillet kommer også til uttrykk gjennom tilhørigheten til landskapsdel-hovedtype. De øvrige fire økoklinene som er benyttet til grunntypeinndelingen, er de viktigste for variasjon i ferskvannssystemer når økokliner som ikke direkte adresserer bunnens fysiske og/eller kjemiske egenskaper [kornstørrelse (KO)] er holdt utenfor. Alle trinn langs hver av de tre økoklinene er relevante.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Antallet kombinasjoner av relevante trinn langs de 5 økoklinene dybderelatert lyssvekking i vann (DL), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A), akkumulering av organisk materiale: humusinnhold i ferskvann (AO–G), bevegelsesenergi (BE) og kalkinnhold (KA) er 4·3·4·6·5 = 1440. En så fin inndeling av frie vannmasser i ferskvann er naturligvis ikke hensiktsmessig, ikke minst fordi vannmassene i de aller fleste norske innsjøer sirkulerer vår og høst slik at vannet blandes (Artikkel 6). Dette taler for færre, breiere definerte grunntyper.

Mange kombinasjoner av trinn langs de fem økoklinene blir ikke realisert under normale forhold. Eksempler på slike kombinasjoner er:

• Vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) trinn A3 permanent oksygenfri forekommer vanligvis bare i den afotiske sonen [dybderelatert lyssvekking i vann (DL) trinn 4 afotisk (mørk) sone].
• Dybderelatert lyssvekking i vann (DL) trinn 4 afotisk (mørk) sone er assosiert med svært begrenset variasjon langs flere av de andre lokale basisøkoklinene fordi mørke vannmasser bare forekommer i tilknytning til innsjø. Afotisk sone i innsjø kjennetegnes ved bevegelsesenergi (BE) trinn 1 stille vann eller trinn 2 meget svak energi, og ved at kalkinnhold (KA) sannsynligvis har liten betydning for artssammensetningen fordi det ikke finnes planter der.
• I den eufotiske sonen [dybderelatert lyssvekking i vann (DL) fra trinn 1 langbølgesonen, øvre del til trinn 3 kortbølgesonen] forekommer humøst vann [akkumulering av organisk materiale: humusinnhold i ferskvann (AO–G) trinn 3 mesohumøs og trinn 4 polyhumøs] fortrinnsvis på steder med bevegelsesenergi (BE) trinn 1 stille vann eller trinn 2 meget svak energi. Variasjonen langs kalkinnhold (KA) er ikke viktig for artssammensetningen i slikt vann.
• Vannmasser i elveløp, med bevegelsesenergi (BE) fra trinn 3 svak energi til trinn 6 meget sterk energi, blandes så sterkt at kalkinnhold (KA) trinn 6 kalkvann ikke finnes.

Flere av trinnene langs de fem økoklinene er slått sammen til samletrinn på grunnlag av pragmatiske vurderinger. Vertikale vannmassebevegelser og migrasjon av pelagiske organismer gjør at en finere oppdeling av dybderelatert lyssvekking i vann (DL) enn todelingen i eufotisk og afotisk sone ikke er hensiktsmessig; for vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) er trinn A1 kontinuerlig oksygentilgang og trinn A2 tidvis oksygenfri slått sammen; for akkumulering av organisk materiale: humusinnhold i ferskvann (AO–G) er fire trinn slått sammen til to samletrinn; for bevegelsesenergi (BE) er seks trinn slått sammen til tre samletrinn og for kalkinnhold (KA) enn fem trinn samlet til tre samletrinn (se Fig. 1). Grunntypeinndelingen av frie vannmasser i ferskvann likner på grunntypeinndelingen av frie vannmasser i marine systemer, men det er viktige forskjeller med hensyn til hvilke lokale basisøkokliner som anses viktige. Dessuten lar alle ferskvannsforekomster seg entydig typifisere på landskapsdel- og livsmedium-nivåene til innsjø eller elveløp.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Fordi vannmassene ikke gjøres gjenstand for inndeling på natursystem-naturtypenivået, blir alle økokliner som er viktige for variasjonen i artssammensetning lagt til grunn for grunntypeinndelingen av frie vannmasser i ferskvann. Den viktige forskjellen mellom innsjø og elvestrekning fanges også opp gjennom hovedtypeinndelingen på landskapsdel-nivået.

I kystnære områder finnes gradvise overganger mellom ferskvannssystemer og saltvannssystemer. Grensa trekkes mellom marin salinitet (MS) trinn 1 fersk og trinn 2 brakt med lavt saltinnhold ved 0,5 ppt (promille) salinitet. Dersom sjøsaltepisoder har betydelige effekter på artssammensetningen i frie vannmasser i ferskvann som kan spores etter flere år, er viktig å kunne beskrive disse effektene. I så fall bør marin salinitet (MS) trinn 1 fersk deles i to trinn, for eksempel ’fersk’ (i snever forstand) og ’vanligvis fersk, men tidvis utsatt for sjøsaltinnflytelse som er sterk  nok til å gjenspeiles i artssammensetningen i en periode som varer minst ett år’.

Artssammensetningen på frie vannmasser i ferskvann varierer sannsynligvis gradvis langs klimarelaterte gradienter, først og fremst langs temperaturgradienten som fanges opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner (BS). Omfanget av variasjon relatert til bioklimatiske seksjoner (BH), innen denne og andre livsmedium- og natursystemhovedtyper i ferskvann, er uavklart.

Følgende fem tilstandsøkokliner anses som relevante for fullstendig beskrivelse av frie vannmasser i ferskvann:

• Vassdragsrgulering (VR)
• Eutrofieringstilstand (EU)
• Forsuringstilstand (SU)
• Miljøgifter og annen forurensning (MG)
• Fremmedartsinnslag (FA)

Fordi frie vannmasser i marine systemer ikke gjøres gjenstand for inndeling på natursystem-naturtypenivået, inngår disse fem tilstandsøkoklinene i beskrivelsessystemet for hovedtypen (Fig. 2).

Forekomst av fisk i ferskvann påvirker mangfold og mengde, både av bunntilknyttete og pelagiske samfunn, både dyresamfunn og algesamfunn. Fisketomme vannmasser har derfor oftest høyere artsmangfold enn vannmasser uten fisk. Forekomst av fisk (som dominansutforming) er et potensielt viktig element i en utfyllende beskrivelse av frie vannmasser i ferskvann. Foreløpig er imidlertid ikke denne faktoren implementert.