Under følger en oversikt over prinsipper som blir lagt til grunn når det skal lages nye norske navn på arter.

  • Et overordnet prinsipp er å endre minst mulig på tidligere etablerte navn. Dette gjelder også for arter som er assosiert med andre organismer, der disse bytter navn.
     
  • Navnet bør være beskrivende og/eller gi assosiasjoner som er karakteristiske for taksonet. Dette kan være økologi, farge og form, eller i noen tilfeller karakterer som fanges opp under mikroskop. Eksempler: Fjellklokkemose, strandvortemelk, brunfiolett slørsopp, rødvingetrost, stjernesporet rødskivesopp, fjellbloddråpesvermer
     
  • De vitenskapelige navnene og andre lands trivialnavn kan godt brukes som utgangspunkt for norske navn.​ Eksempler: Draba verna – vårrublom, Russula maculata – flekkremle, Sphagnum papillosum – vortetorvmose, Parnassius apollo – apollosommerfugl 
     
  • Svenske eller danske trivialnavn bør brukes dersom de vurderes som gode og kan oversettes direkte til et godt norsk navn. Dette kan bidra til å sikre en mer enhetlig navnsetting på tvers av landegrensene i Norden.
     
  • Vakre og interessevekkende navn bør tilstrebes framfor navn som gir negative assosiasjoner.​ Eksempler: Huldreslørsopp, gullmose, praktlav, marinøkkel, sørgekåpe, sølvblåvinge
     
  • Navnet kan gjerne gjenspeile gruppetilhørighet, men skal også tilstrebe å være robust i forhold til  endringer i klassifisering av gruppen.​ Eksempel: Fordi flere karplanter innenfor nærstående slekter i nellikfamilien slutter på -arve, er de robuste mht. flyttinger innenfor familien.
     
  • I tilfeller hvor en art har flere underarter, varieteter, former (infraspesifikke taksoner) i Norge, skal arten beholde det eksisterende navnet som hovedregel. De infraspesifikke taksonene gis egne norske navn. Om dette skaper problemer kan det eksisterende navnet gis til den vanligst forekommende underarten. Bruken av begrepet «vanlig» skal som hovedregel unngås på artsnivå, men det kan i enkelte tilfeller beholdes, spesielt på underarts-/varietetsnivå, når det ikke er mulig å konstruere gode nye navn.
     
  • Ved bruk av sammensatte navn bør de enkelte ordene være lett å identifisere for å unngå misforståelser. Eksempel: En soppart hadde navneforslaget rustrandpokal. Her burde navnet skrives rust-randpokal for å unngå at det oppfattes som ru strandpokal.
     
  • Navnet skal ikke være direkte misvisende
     
  • Navnet skal være språklig korrekt
     
  • Navnet bør være lett å uttale
     
  • Navnet skal være så kort som mulig
     
  • Navnet bør ikke innebære innbyrdes forvekslingsrisiko (dvs. at det bør være få identiske eller liknende navn mellom arter og mellom slekter). Art og slekt bør ikke ha samme navn hvis slekten har flere arter i Norge
     
  • Selvmotsigende navn skal unngås

Prinsippene for Artsdatabankens navnearbeid er utarbeidet av Navnerådet. Prinsippene ble sist revidert i mars 2010.

Sylinderhette Mycena picta er en liten og svært karakteristisk hettesopp med sylinderformet hatt og brede, horisontale skiver.

Rød vannymfe Pyrrhosoma nymphulan er en tidligflyvende og umiskjennelig rød, stor vannymfe som særlig finnes langs kysten.

Hvitmuslingkreps Candona candida kjennes på den karakteristiske sideprofilen og det skinnende hvite skallet. Arten er svært vanlig i alle slags habitater og vanntyper over hele landet.