Alderia modesta
Alderia modesta er en herbivor sacogloss med lobeformede rinoforer. Den spiser på gulgrønnalgen Vaucheria som danner fløyelsaktige belegg i estuarier.
Kjennetegn
Alderia modesta har en lang og nesten firkantet snegleformet kropp besatt med korte og fingerformede cerata, der foten er bredere enn resten av kroppen. Den fremste 1/3 av kroppen mangler cerata, mens kantene på ryggsiden fra de siste 2/3 og helt ut til halen er besatt med flere rekker av cerata. Det kan være opptil 5 cerata i hver rekke med opptil 7 rekker på hver side. Det kan se ut som om hodet mangler rinoforer, men i stedet for at de er utstående og fingerformede, så er rinoforene formet som små øreflipper på hver side av hodets fremkant. Øyene er tydelige som to sorte prikker bak disse små rinoforene. Den anale papillen er plassert på ryggsidens midtlinje helt ned mot halen. Kroppslengden kan bli opptil 10 mm.
Kroppsfargen er gjennomsiktig gulbrun. Ytre pigmentering består av brune, grønne og hvite flekker som dekker hele ryggsiden og cerata. Tarmkanalene i cerata har en gulgrønn farge.
Utbredelse
Arten har en utbredelse både i Atlanterhavet og Stillehavet. I Nordøst-Atlantiske farvann er den funnet fra Barentshavet og sørover til Biscayabukta. I nordvest-Atlantiske farvann er den funnet fra Newfoundland sør til New York. I nordlige deler av Stillehavet er den funnet fra Alaska til Russland.
Langs norskekysten er den funnet fra Østfold til Finnmark.
Levesett
Arten finnes i strandsonen der den beiter på gulgrønnalgen Vaucheria. Dette er en trådformet alge som danner fløyelsaktige belegg på bløtbunn, ofte forbundet med estuarier og saltsumper. Arten er meget tolerant for brakkvann.
Alderia modesta er regnet som en art med ulike typer larveutvikling, den kan ha både planktotrofe og lecithotrofe larver, det vil si at larvestadiene har litt ulike strategier på hvor lenge de flyter rundt i vannmassene før de bunnslår og utvikler seg til bunnlevende stadier. De planktotrofe veligerlarvene mangler plommesekk, og lever kortere tid som pelagiske larver, og kan derfor ikke spre seg like langt som de lecitotrofe larvene som har plommesekk.
Eggmassen er en hvit, oppsvulmet tråd hvor eggene ligger i en karakteristisk spiral inni. Eggene legges vanligvis blant grønnalgene arten spiser på.
Kommentarer
Arten har en meget spesiell fysiologi i og med at den ikke har et hjerte. Blodomløpet forsørges i stedet gjennom pulserende bevegelser via ryggtentaklene.
Forvekslingsarter
Alderia modesta er den eneste sacoglossen sammen med Placida dendritica og Calliopaea bellula som har cerata. Cerata hos A. modesta er korte og fingerformede, mens cerata hos P. dendritica er lange, tynne og fingerformede, og cerata hos C. bellula er oppblåste. I tillegg mangler A. modesta lange rinoforer, mens rinoforene hos P. dendritica er lange, sylindriske og sammenrullede, i motsetning til rinoforene hos C. bellula som er lange, tynne og fingerformede.
Alderia modesta kan ved første øyekast også ligne på nakensnegler innen gruppen Fionoidea med cerata på ryggen, men i motsetning til nakensneglene som har cerata som dekker hele ryggsiden frem til rinoforene, så dekker bare cerata hos A. modesta bare de bakerste 2/3 av ryggsiden.
Etymologi
Slektsnavnet Alderia er gitt til ære for den britiske malakologen Joshua Alder (1792-1867) som sammen med Albany Hancock gav ut det store verket om britiske nakensnegler «A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species» fra 1845-1855.
Artsnavnet modesta kommer fra latin og betyr ydmyk. Det kan henvise til at arten lever i mudrete strandområder, eller den beskjedne kroppsfargen som arten har.
Kilder
Alder J, Hancock A, Eliot C (1910). A Monograph of the British Nudibranchiate Mollusca: With Figures of the Species. Part VIII (Supplementary). Ray Society, London. 252s.
Krug PJ, Ellingson RA, Burton R & Valdes, A (2007). A new poecilogonous species of sea slug (Opisthobranchia: Sacoglossa) from California: comparison with the planktotrophic congener Alderia modesta (Lovén, 1844). Journal of Molluscan Studies, 73(1):29-38.
Martynov A og Korshunova T (2011). Opisthobranch Molluscs of the Seas of Russia. A color guide to their taxonomy and biolgy. Fiton+. 232 s. [På russisk].
Thompson TE (1988). Biology of opisthobranchs molluscs, volume 1. The Ray Society, 207 pp.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Alderia modesta (Lovén, 1844). www.artsdatabanken.no/Pages/334746. Nedlastet <dag/måned/år>.