En ny vri på Norges moseflora

• Innhold
• Hva er mose?
• Mosegrodde Norge
• Mosen vi elsker å hate
• Vanskelige å artsbestemme
• Kontaktpersoner

Hva er mose?

Når vi sier mose mener vi egentlig de tre gruppene levermoser, bladmoser og nålkapselmoser. De har ikke én felles stamfar, men deler noen trekk som skiller dem fra andre plantegrupper. De mangler røtter og strukturer for transport av vann og næring, og må ta den slags direkte opp via overflaten. Dette gjør mosene til gjennomgående små vekster. Nær halvparten av mosene i Norge er funnet på fjellet, men både i lavlandsnatur og inne i byene er de rikelig til stede, om vi ser etter. Og selv om de er små av størrelse er de ikke uten betydning. Torvmosene, mosene som bygger myr, er for eksempel den planteslekta som blir regnet for å være viktigst for jordas karbonbalanse.

Mosegrodde Norge

Det varierte landskapet og klimaet i Norge gjør at vi har en av de mest artsrike mosefloraene i Europa. Mange er av det kuriøse slaget og er lette å lære seg å kjenne igjen. Fagerlemenmose vokser gjerne på smågnagerkadaver, piperensermose ser ut som piperensere eller tentakler som stikker opp av myra. Artene i blomstermoseslekta har kronbladaktige tenner langs kanten av sporehusåpningen som får de åpne sporehusene til å se ut som små solsikker.

Mosen vi elsker å hate

Den mosen som kanskje har mest betydning for hageeiere, er den gjenstridige og dårlig ansette «plenmosen», eller engkransmose som den egentlig heter.

 - Den trives til mange perfeksjonisters store frustrasjon ekstra godt i plen fordi den stadige trimmingen av gresset gir mosen ideelle vekstforhold, forteller Kristian Hassel. Han er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet og har moser som fagfelt.

 - Kortklippet gress sikrer masse lys, og hver gang mose blir med inn i klipperen og sprutes utover, så hjelper man den faktisk til å spre seg til nye områder av plena. Dette skjer på grunn av mosenes evne til å formere seg aseksuelt ved hjelp av fragmentering; hver lille mosebit kan bli til en ny plante, sier Hassel.

Vanskelige å artsbestemme

Mange mosearter kan se fryktelig like ut ved første øyenkast. Selv for en dreven biolog kan det være en krevende oppgave å finne ut hvilken mose man har foran seg. Det er ofte få kjennetegn som skiller arter og disse befinner seg helst på cellestruktur-nivå, usynlig for det blotte øye. Det kreves en god lupe eller kanskje også et mikroskop for å studere disse trekkene. Mange arter kan i tillegg variere veldig i utseende avhengig av hvilke forhold de vokser under, og som om dette ikke var ille nok, er litteraturen man har å støtte seg til gjerne utdatert eller på engelsk.

Men nå finnes det en guide til både lette og mer kompliserte deler av moseverdenen. I Arter på nett kan du fra i dag av lære om moser i beskrivelser utarbeidet av Kristian Hassel og Torbjørn Høitomt (BioFokus). Begge er moseeksperter og har brukt tusenvis av timer på å studere moser både i felt og under mikroskop.

 - Det har ikke vært utgitt noen norsk flora om moser siden Kåre Arnstein Lye skrev sin «Moseflora» i 1968. Og med tanke på alt som har skjedd av endringer i systematikken siden den gang, er det sannelig på høy tid, sier Kristian Hassel

I denne første runden publiseres beskrivelser av 54 arter samt korte tekster om alle rekker og ordener påvist i Norge. Artene i klokkemoseslekta, tungemoseslekta, hårstjerneslekta, vrimoseslekta, gittermoseslekta og kransmoseslekta er først ute med beskrivelser på artsnivå. Flere kommer etterhvert og en bestemmelsesnøkkel er også på trappene.

Blant godbitene i denne runden er pleneierens store skrekk; engkransmosen. Kjenn din fiende, som de sier!

Kontaktpersoner

Kristian Hassel, NTNU Vitenskapsmuseet
Telefon: 92809839
E-post:kristian.hassel@ntnu.no

Tove Rimestad, Artsdatabanken
Telefon: 98644344
E-post:tove.rimestad@artsdatabanken.no