Nodes/159869

Publisert 28.08.2014 12:05 Sist endret 15.02.2016 08:02

• Innhold
• Et velfungerende rapporteringssystem
• Fra «grasrota» og inn i forvaltningen
• Feltdagbok, fotosamling og diskusjonsfora
• Artsobservasjoner er «Citizen science»

Artsobservasjoner er en stor kunnskapsdugnad som involverer publikum i kartlegging av arter i Norge. Gjennom tjenesten gjør «ikke-vitenskapelige»; de frivillige amatørene, konsulentfirmaer og forvaltningen, en jobb for samfunnet gjennom å øke kunnskapen om hvilke arter som finnes i Norge, og hvor de befinner seg til en hver tid. Systemet brukes også til rapportering av resultater fra offentlige kartlegginger i regi av forvaltningen eller konsulentfirma, og er et tydelig bevis på gode systemer for folkelig medvirkning og «Citizen science» kan gi svært gode resultater. 

10. februar ble funn nummer 10 millioner lagt inn i Artsobservasjoner – det var en fjelltvare, funnet på Kongsvoll av Henrik Weibull fra Sverige (se mer informasjon til høyre). 

– Innsatsen overgår alle forventningene vi hadde da Artsobservasjoner ble etablert. Vi vil berømme alle de ivrige naturinteresserte som sammen har utført dette viktige feltarbeidet, sier Ivar Myklebust, direktør i Artsdatabanken.

I Artsobservasjoner legges i snitt inn hele 5 000 observasjoner pr dag, og de 10 millionene rapporterte funnene gjør tjenesten til den største artsdatabasen i Norge.

– Vi jobber systematisk for å øke kunnskapen. Muligheten som alle har til gjøre en jobb for samfunnet ved å legge inn sine funn av arter – Artsobservasjoner – startet i 2008. Jeg synes det er imponerende og svært gledelig at vi allerede etter fem år ser fantastiske resultater av denne kunnskapsdugnaden om naturmangfold i Norge. Dette er nok et eksempel på hvor viktig frivillig innsats er for samfunnet vårt, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Et velfungerende rapporteringssystem

Artsobservasjoner ble lansert i 2008 av Erik Solheim, som den gang var miljøvernminister. Målet med rapporteringssystemet var å gi kunnskapsrike personer i Norge anledning til å bidra med sin artskunnskap for å dokumentere artsmangfoldet i Norge.

– Dette målet er nådd, sier Nils Valland, seniorrådgiver i Artsdatabanken, og sentral i arbeidet med å etablere tjenesten. – Ett av suksesskriteriene er at systemet fremmer rapportørenes selvjustis og etterkontroll. Gjennom validering av funnene fra personer med stor artskunnskap, kan artsdataene brukes i areal og ressursforvaltningen, forteller Valland.

En viktig forutsetning for at observasjonene skal ha god kvalitet, er at det foretas kvalitetskontroll av funn av rødlistete arter. Dette gjøres av dyktige fagfolk i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), som også er Artsdatabankens samarbeidspartnere i driften av systemet.

Fra «grasrota» og inn i forvaltningen

Artsobservasjoner er en av kildedatabasene til tjenesten Artskart, som inneholder det aller meste av tilgjengelig digital informasjon om forekomster av arter i Norge. Artskart er et viktig verktøy i naturforvaltningen, og brukes også av forskning og næringsliv. Resultatene fra Artsobservasjoner har med andre ord stor betydning for kunnskapsgrunnlaget som brukes av forvaltningen i Norge – det hadde rett og slett vært mange hvite flekker på kartene uten feltarbeidet og innsatsen fra de frivillige.

Feltdagbok, fotosamling og diskusjonsfora

I tillegg til å være en database som kommer samfunnet til gode, bruker også mange Artsobservasjoner som sin digitale feltdagbok hvor de dokumenterer funnene sine med bilder. Usikre funn og funn av arter som er sjeldne, genererer også gjerne lange diskusjoner mellom de mest aktive brukerne.

– Vi ser at Artsobservasjoner har gjort det enklere for naturinteresserte å dokumentere det de finner, og dele med andre, forteller Nils Valland.

Artsobservasjoner er «Citizen science»

«Citizen science», som er et samlebegrep for frivillig amatørinnsats som kommer samfunnet til gode, er anerkjent i hele verden, blant annet innenfor artskunnskap, astronomi, meteorologi og utvikling av moderne teknologi. Begrepet betyr rett og slett at frivillige og amatører bidrar med sin kunnskap og ressurser til å utføre vitenskapelig arbeid. Arbeidet de frivillige gjør kan være et viktig bidrag til vitenskapen, og mange av «amatørene» som bidrar har gjerne like stor kunnskap som «ekspertene».