Artsprosjektet fyller ti år, og har i løpet den tiden bidratt til å finne over 3000 nye arter for Norge! Dette gir i gjennomsnitt mer enn fem nye arter hver uke i ti år.

Artsdatabanken er kunnskapsbanken for naturmangfold, og Artsprosjektet fyller på med kunnskap om de dårlig kjente artsgruppene. Artsprosjektet har en håret ambisjon, å kartlegge alle flercellete norske arter, og det kan være så mange som 60 000 av dem. I 2009 kjente vi til omtrent 40 000 flercellete arter i Norge, og Klima- og miljødepartementet så behovet for å øke kunnskapen om de dårlig kjente og ukjente norske artene. Derfor gav de Artsdatabanken i oppdrag å starte opp Artsprosjektet.

Siden den gang har resultatene strømmet inn fra 98 prosjekter, både avsluttede og pågående. Dette har vært viktig for at vi nå kjenner til omtrent 44 000 flercellete arter i Norge. En som har bidratt med mye til Artsprosjektet er insekt-forsker Frode Ødegaard ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han har trolig verdensrekord i antall artsprosjekter (ni stykker).

- Kunnskapen om arter og deres forekomst er grunnmuren i all biologisk forskning, og helt avgjørende for bevaring av naturverdier og det biologiske mangfoldet. De formidable resultatene fra Artsprosjektet er derfor ikke bare store tall og statistikk, men har ringvirkninger langt utover den innsatsen som er nedlagt i denne kartleggingen, sier Ødegaard.  

I løpet av ti år har kartleggingsprosjekter med tilskudd fra Artsprosjektet funnet over 3000 nye arter for Norge. Til sammenligning finnes det omtrent 3000 karplanter i Norge. Av de 3000 nye artene er omtrent en tredjedel ubeskrevne arter, som altså er nye for vitenskapen. Noen arter som var ubeskrevne og nye for vitenskapen da de ble funnet, har nå blitt beskrevet, fått vitenskapelige navn og blitt publisert i løpet av den tiden Artsprosjektet har pågått. Dette gjelder 86 arter, hvor sopp utgjør omtrent halvparten.

Sopp og insekter i hopetall

Den blå søylen og tallet over viser antall nye arter for Norge. En del av disse artene er ikke beskrevet vitenskapelig, og er vist med den grønne søylen.

Sopp er også en av de gruppene hvor det har blitt funnet flest nye arter for Norge. Over 300 sekksporesopper og over 250 stilksporesopper har blitt oppdaget de siste ti årene. Lavene hører til hos sekksporesoppene, og flere titalls nye arter lav inngår her.

At det er funnet over 500 nye arter sopp høres mye ut, men det er lite sammenlignet med insektene! Kartleggingsprosjektene har til sammen funnet over 1800 insektarter som er nye for Norge. De fleste av disse er enten tovinger (stort sett fluer og mygg) eller veps (inkludert bier og maur), men det er også nye biller og nebbmunner.

Kartleggingsprosjektene har lett etter arter i hele den norske økonomiske sonen i havet, og her har det også blitt funnet mange nye arter for Norge. Krepsdyr, leddormer og svamper er tre grupper hvor de siste ti års kartlegging gjennom Artsprosjektet har funnet mange nye arter.

Hva med de velkjente artsgruppene?

Noen artsgrupper glimrer med sitt fravær blant de nye artene for Norge. Ingen nye fisker, karplanter, pattedyr eller fugler er funnet gjennom Artsprosjektet. Det er fordi disse artsgruppene er godt kjent fra før, og dermed blir kartlegging av disse artsgruppene sjelden prioritert. Det nytter ikke å lete etter meis og mais når man skal finne 20 000 arter!

Når kartleggerne er ute i skog og mark og sjø er de fleste artene som blir funnet allerede påvist i Norge. Disse funnene gir oss likevel verdifull informasjon om artenes utbredelse, økologi og naturtypetilknytning. Blant annet har mange arter blitt vurdert til Rødlista som følge av kunnskapsinnhentingen i Artsprosjektet.

Alle midler tas i bruk!

For å samle inn fauna på dypt vann brukes blant annet fjernstyrte minifartøy. Her letes det etter svamper ved en hydrotermisk undervannskilde.

I Norge har mennesker brukt og studert naturen i flere hundre år, så man skulle nesten ikke tro det var mulig å finne nye arter. Men artsekspertene har sine metoder. Noen oppsøker naturtyper eller områder i Norge som er dårlig undersøkt for en artsgruppe og samler så mye de klarer. For eksempel kan man bruke malaisefeller til å samle insekter eller bruke grabber til å samle sedimenter fra havbunnen. Deretter må man sitte i timevis og bestemme arter til man støter på noe man mistenker ikke er sett i Norge tidligere.

En annen metode er å sjekke hvilke arter som er funnet i våre naboland, spesielt Sverige, og lete grundig etter disse. Da oppsøker man passende naturtyper til rett tid og leter med lupe til man finner det man var på jakt etter, eller må gi opp.

DNA-strekkoding

En tredje, mer moderne metode er å hente ut DNA-strekkoder av grupper av individer man mistenker kan være ukjente arter og sammenligne disse med DNA-strekkoder fra et strekkode-bibliotek. På denne måten har det blant annet blitt avslørt at det er mange flere arter flerbørstemarker enn man tidligere har trodd, og at disse kan ha forskjellig utbredelse og levevis selv om de ser like ut.

Selv om ikke man finner noen nye arter, så er DNA-strekkoding av kjente arter nyttig. Ved å bygge opp en internasjonal referansesamling av DNA-strekkoder kan man forenkle arbeidet med artsidentifisering og miljøovervåking. Artsprosjektet har bidratt med strekkoder fra flere tusen arter til strekkode-biblioteket BOLD, både fra velkjente og ukjente arter.

Stadig mer artskartlegging

Ny art for Norge: Sumpmaskebie Hylaeus pectoralis er knyttet til takrørskoger. Den kan man få øye på sent i juni og utover i juli.

Artsprosjektet har ingen planer om å gi seg etter ti år og 3000 arter! Nye arter for Norge blir oppdaget så raskt at nettsidene våre blir utdatert i løpet av en uke, og ettersom det er estimert at det finnes omtrent 60 000 arter her i landet, er det fremdeles en stor jobb å gjøre.

- Oppbygging av slik primærkunnskap har vært del av et neglisjert fagfelt i lang tid, der det krever kontinuerlig innsats å vedlikeholde et tilfredsstillende kunnskapsnivå, påpeker Frode Ødegaard.

Heldigvis er det mange som har skjønt dette, så da Artsdatabanken i november lyste ut tilskudd til nye kartleggingsprosjekter kom det inn nitten søknader. Disse søknadene skal behandles, og hvem som får tilskudd avgjøres i februar.

Det er ikke bare i Norge det jobbes for å øke kunnskapen om dårlige kjente artsgrupper. I Sverige har deres artsprosjekt (svenska artprojektet) pågått siden 2002, og det har vært en viktig samarbeidspartner for det norske Artsprosjektet. Nylig koblet Finland seg på samarbeidet, og det blir spennende å se hva finnene kan finne de kommende årene!

Sjekk ut resultatsidene til Artsprosjektet for å se hvor mange nye arter som har blitt funnet i hver artsgruppe!