Vurdering av storflaggermus Nyctalus noctula (Schreber, 1774)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse og liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten:
Storflaggermus (Nyctalus noctula) har en palearktisk utbredelse, men med hovedutbredelse i vest (Burgin 2019). Arten opptrer først og fremst i områder med mosaikk av gammel løvskog (for kolonier og dagleie) og åpne, insektrike jakthabitater over innsjøer, dammer, enger og sumper. Insektjakten foregår med stor hastighet i luftrommet over vegetasjon eller vannspeil, som regel i en høyde av flere titalls meter, men jakthøyder på 100 m og høyere er ikke uvanlig (Gebhard og Bogdanowicz 2004, O’Mara mfl. 2019). Storflaggermus kan også jakte rundt gatelys, men unngår nærhet til vegetasjon. Dietten omfatter små til middels store flygende insekter. Jaktområdene ligger som regel et par kilometer fra ynglekolonien, men kan også ligge flere titalls kilometer derfra (maksimum 26 km)(Boonman mfl. 1997, Dietz mfl. 2009).Ynglekolonier er i hovedsak lokalisert i spettehull og andre større hulrom i løvtrær. Hulrommene befinner seg ofte i 4-12 m høyde, men også adskillig høyere (Dietz mfl. 2009). Arten tar også fugle- og flaggermuskasser i bruk, men mindre spontant enn flere andre arter. Videre ser det ut til at det er geografiske forskjeller i hvorvidt kasser blir brukt til dagleie, til yngling, til haremdannelse eller en kombinasjon av disse funksjonene (Gebhard og Bogdanowicz 2004). Storflaggermus blir også funnet ynglende i bygninger, særlig i boligblokker (Isaksen mfl. 2009 med referanser). Ynglekoloniene består som regel av 20-60 (Dietz mfl. 2009), men unntaksvis også av mer enn 100 hunndyr (Boonman mfl. 1997). Også hanngrupper kan samles på sommeren. Tre- og kasselevende kolonier bytter ofte tilholdssted og krever dermed et rikt spekter av hulltrær i næromgivelsene.
Storflaggermus er en trekkende art i store deler av utbredelsesområdet. Ringmerkingsstudier har vist at dyrene trekker i en sørvestlig til sørøstlig retning mot overvintringsområder etter ynglingen (Steffens mfl. 2004, Hutterer mfl. 2005). Avstanden mellom yngle- og overvintringsområdet er som regel kortere enn 1 000 km, med maksimum på 1 600 km (Gebhard og Bogdanowicz 2004). Enkeltindivider kan flytte seg over store avstander i løpet av én natt (gjennomsnittlig 270 km og maksimal 600 km)(Hutterer mfl. 2005). Voksne hanner oppvarter hunnene på vei til eller i overvintringsområdene. De er da territorielle og sitter i hullåpninger hvor de synger for å lokke til seg hunner. Hver hann kan pare seg med fra noen få til opptil 20 hunner (Dietz mfl. 2009). Hunnene besøker hannene tilsynelatende bare én gang og parrer seg gjerne med flere hanner. Etter dvalen følger ikke hannene hunnene tilbake til yngleområdene. Andre populasjoner (som de i Storbritannia) tilbringer formodentlig hele deres livsløp i det samme området. Dyr fra samme koloni kan også ha ulik trekkatferd (Gebhard og Bogdanowicz 2004). Nyere ringmerkingsfunn viser en større variabilitet i trekkretning, kortere trekkavstander og opphør av trekk i kjente bestander. Dette tyder på at trekkatferden, samt yngle- og overvintringsbiologien – i det minste i noen deler av Europa – er i forandring. Klimaendringene blir utpekt som mulig årsak (Steffens m.fl. 2004).
For vinterdvalen søker storflaggermus seg til trehull med tykke vegger, og sprekker i bygninger og klippevegger. Store isolerte flaggermuskasser blir også benyttet (Harrje og Kugelschafter 2003). Vinterkolonier består gjerne av et par hundre dyr. Utenfor Kiel i Nord-Tyskland overvintrer opp til 5 000 storflaggermus i en høyreist bro (Dietz mfl. 2009).
Et langvarig ringmerkingsprogram i Øst-Tyskland ga en høystalder for hanndyr på 7 og for hunndyr på 10 år, mens gjennomsnittlig levealder lå rundt 2.5 år (Steffens mfl. 2005). Aldersrekord for arten er 12 år (Gebhard og Bogdanowicz 2004). En del hunndyr forplanter seg allerede i sitt første leveår (Dietz mfl. 2009). Paring finner sted på seinsommeren og utover høsten og vinterstid (Gebhard og Bogdanowicz 2004), og drektige hunner føder 1-2 (sjelden 3) unger (gjennomsnitt 1,5) neste sommer (Steffens mfl. 2004, Dietz mfl. 2009).
Funnene i Norge begrenser seg vesentlig til boreonemoral og sørboreal sone (ArtsDatabanken 2021). Det første dokumenterte funnet av storflaggermus i Norge er fra Finnøy i Rogaland 28. september 1987. Det dreide seg om et dyr av ukjent kjønn som ble funnet bak en bordkledning under byggearbeid på en videregående skole (Gjerde og Helgø 1995).
Storflaggermusas lavfrekvente og langsomme rytme med skifte mellom to toneleier – når lyttet til på en ultralyddetektor – er relativt lett å identifisere, men det finnes forvekslingsrisiko – for eksempel med skimmelflaggermus – særlig ved kortvarige observasjoner. Opptak bør derfor kreves ved funn, ikke minst i helt nye områder. Fra 1992 av har arten nettopp gjennom lydregistreringer blitt påvist i de fleste fylker nord til og med Trøndelag, men konkrete funn synes å mangle fra Agder (Isaksen mfl. 1998, Michaelsen mfl. 2004, 2007, Isaksen mfl. 2009, Tilseth og Bangjord 2018, NZFs Prosjekt Pattedyratlas upubl.). Det mangler foreløpig bildedokumentasjon av jaktende eller hvilende storflaggermus fra Norge (ArtsDatabanken 2021). Dette til forskjell fra Sverige, der det finnes rikelig med slike belegg (SLU Artdatabanken 2021).
Mangfoldige forsøk på å lokalisere oppholdssted eller forsøk på å fange dyr i mistnett har hittil ikke vært vellykket. Det har heller ikke lyktes i å få tilslag av storflaggermus i etablerte flaggermuskassefelt i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Rogaland, Agder, Vestfold, Oslo eller Akershus (Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe upubl., Tore Christian Michaelsen pers. medd.). Første forsøk med å sette opp kasser for arten i Sør-Trøndelag har så langt heller ikke resultert i funn av arten (Tilseth og Bangjord 2018, Bangjord og Tilseth 2020).
Artens regelmessige tilstedeværelse i yngleperioden, ikke minst på Østlandet, samt kunnskap om dens biologi fra vårt naboland Sverige, gjør det nærliggende å tro at den yngler i Norge. Fravær av sikre funn i perioden oktober-april, fravær av spillende hanndyr, samt beliggenheten til funnene som blir gjort ved begynnelsen og ved slutten av vekstsesongen (kjente fugletrekklokaliteter langs kysten av Sør-Norge) tyder på at arten ikke – eller kun i begrenset omfang – overvintrer i Norge (ArtsDatabanken 2021). Ovennevnte forandringer i trekkatferd vil også kunne påvirke bestanden og dens økologi i Norge.
I Sverige forekommer storflaggermus i nemoral og boreonemoral sone (område som strekker seg sør for linjen Uddevalla-Karlstad-Örebro-Uppsala), men enkelte funn foreligger også i sørboreal sone langs østkysten helt nord til Umeå. Arten er tidligere funnet overvintrende i både Sverige og Danmark (Isaksen mfl. 2009 med referanser). En rekke observasjoner av dyr i aktivitet i vinterhalvåret (oktober-april) tyder på at arten også i løpet av det siste tiåret overvintrer i Sverige (SLU Artdatabanken 2021). Samtidig blir det observert – til dels store mengder – storflaggermus som forlater sørkysten av Sverige i en sørlig retning (Ahlén mfl. 2009, Isaksen mfl. 2009 med referanser). Videre viser gjenfunn av svenske storflaggermus i Tyskland (ved Kiel og Dresden) at arten i hvert fall delvis overvintrer på kontinentet (Gebhard og Bogdanowicz 2004, Hutterer mfl. 2005). Utførlige genetiske undersøkelser av storflaggermus i Europa tyder på at dyrene som overvintrer i Nord-Tyskland i hvert fall delvis har sitt opphav i Skandinavia (Hutterer mfl. 2005). Bestandssituasjonen i Danmark, Tyskland og Nederland er uviss eller i beste fall uendret (Baagøe og Elmeros 2019, Meinig mfl. 2020, van Norren 2020). Lange gode tidsserier for bestandsovervåkning er mangelvare. Nyere data fra Nord-Tyskland (Schleswig-Holstein) viser en bestandsnedgang i ynglekoloniene (Deustche Wildtier Stiftung 2021). Foreløpige resultater fra analyser av transekttellinger fra Sør-Sverige der observasjoner fra perioden 1997-2002 blir sammenlignet med observasjoner fra 2020, viser en sterk nedgang for storflaggermus (Apoznański og Rydell 2021). Forfatterne ser dødelighet ved vindkraftanlegg som en sannsynlig årsak til nedgangen.
Storflaggermusas behov for tilgang på spettehull eller andre større hull i løvtrær gjør den potensielt følsom overfor hogst som ikke sparer slike trær, eller også spesifikke uttak av eldre løvtrær i hager og parker. Utenom bøk og eik, som bare finnes lokalt, har osp gode varmeisolerende egenskaper som gjør den spesielt egnet for kolonier av trelevende flaggermus (Michaelsen 2016). Storflaggermus er både på grunn av dens foretrukne jakthøyde og dens trekkatferd spesielt utsatt for kollisjoner med vindturbiner (bl.a. Rydell mfl. 2010, Voigt mfl. 2012, Lehnert mfl. 2014, Meinig mfl. 2020).
Vurdering:
Ynglekolonier og øvrige dagtilholdssteder er ikke kjent fra Norge, men det må anses som sannsynlig at storflaggermus reproduserer hos oss, det vide geografiske forekomstområdet og den hyppige opptredenen i yngletiden tatt i betraktning. Ut fra dette anslås bestandsstørrelsen skjønnsmessig til 250-1000 reproduserende individer. Dette gir en vurdering som VU (sårbar).Det er gjort funn i nye områder på Vestlandet og i Trøndelag siden forrige rødlistevurdering i 2015, men det er uvisst om disse gjelder dyr på næringsvandring eller lokale ynglebestander. Funnene i Trøndelag viser hittil et uregelmessig mønster som ikke faller innenfor en antatt yngletid i juni-juli. Registreringene i Artskart viser en økning i forekomstareal siden arten ble oppdaget, men det er uvisst om dette skyldes en reell økning i forekomstareal eller en generell økning i registreringsaktivitet.
I en pågående langtidsstudie (kombinert biltransekt (på 113 km) med punkttakseringer (12 punkter)) fra Vestfold med oppstart i 2005 (utført av Magne Flåten; pers. medd.) forekommer storflaggermus i relativt lavt antall. Likevel viser dataserien en signifikant nedgang i observasjoner av storflaggermus på nesten 90%. Foreløpige data fra en pågående punkttakseringstudie (14 punkter) ved Østensjøvannet i Oslo med oppstart i 2004 (utført av Kjell Isaksen; pers medd.) viser også en nedgang for storflaggermus. Det er uvisst hva som kan være årsaken til denne nedgangen. Gjengroing i dammer og senkning av vannstanden ved noen av punkttakseringene kan være faktorer som spiller en rolle (Magne Flåten og Kjell Isaksen, pers. medd.). Begge undersøkelsene er utført i områder der arten vanligvis påtreffes regelmessig og dermed til en viss grad er representative for artens forekomst på Østlandet. En grundigere analyse av datasettet, der forklarende variabler blir undersøkt, er påtenkt.
Dataene fra Vestfold viser en nedgang på 90% i løpet av 16 år, noe som tilsvarer en årlig nedgang på 5.6%. Med utgangspunkt i en generasjonslengde på 4.2 år (Csorba og Hutson 2016) gir dette en nedgang på ca. 70% på tre generasjoner. Ettersom nedgangen ved Østensjøvannet er svakere setter vi 70% som maksimum. Som minimum reduksjon setter vi noe mer enn halvparten av øvre grense (40%), noe som gir en beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse på 60%. Dette er over grenseverdien (50%) for EN (truet).
I vurderingen har vi lagt større vekt på trender i dataserier fra områder der arten forekommer regelmessig, enn på en tilsynelatende økning i forekomstareal som kan skyldes økt registreringsaktivitet. Videreføring og utvidelse av akustisk overvåking av denne arten er svært ønskelig, i tillegg til lokalisering av ynglekolonier og identifisering av viktige jaktområder og trekkveier.
Konklusjon:
Estimatet på antall reproduserende hunndyr og den observerte nedgangen klassifiserer storflaggermus (Nyctalus noctula) som truet EN etter kriteriene A2(b) og C1.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(b); C1
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 12,599999 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 12,599999 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 60 %.
Verdien antas å ligge mellom 40 % og 75 %.
Mest trolig er den 50 %.Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 12,599999 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 12,599999 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Verdien antas å ligge mellom 50 000 km² og 150 000 km².
Mest trolig er den 100000 - 150000 km². -
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 920 km².
Verdien antas å ligge mellom 200 km² og 5000 km².
Mest trolig er den 1000 - 2500 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 475 individ.
Verdien antas å ligge mellom 250 individ og 1000 individ.
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 4,2 år som gir en vurderingsperiode på 8,4 år
Alternativ for < 2500 individ
- NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- EN sterkt truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
Estimert verdi: 60 %.
Verdien antas å ligge mellom 40 % og 75 %.
Mest trolig er den 50 %. -
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < 2500 individ
- EN sterkt truet ≤ 50 individ
- EN sterkt truet ≤ 250 individ
- VU sårbar ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < 2500 individ
- LC livskraftig > 90 %
- EN sterkt truet > 95 %
- EN sterkt truet 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < 2500 individ
- EN sterkt truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
EN Kombinasjon av populasjonsstørrelsen og underkriteriene gir til sammen kategori sterkt truet EN
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 475 individ.
Verdien antas å ligge mellom 250 individ og 1000 individ.
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra VU til EN siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
-
Andre faktorer
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående
-
Skogreising/treslagskifte
-
Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
-
Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
-
Beite
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
-
Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
-
Vindmøller
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
-
Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Andre
- Andre
- Ukjent
-
Påvirkning utenfor Norge
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Antatt -
Aust-Agder
Antatt -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4,2 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Ahlén I, Baagøe H og Bach L (2009). Behavior of scandinavian bats during migration and foraging at sea. Journal of Mammalogy 90 (6): 1318-1323.
- Apoznański G og Rydell J 2021. Is the northern bat population melting away as a result of climate change? Foredrag ved 15th European Bat Research Symposium-virtual conference. Finland. 4.-7. mai 2021.
- ArtsDatabanken (2021). Artsobservasjoner, storflaggermus. Hentet 19.01.2021 fra https://www.artsobservasjoner.no/search/map/taxon/47990
- Bangjord G og Tilseth E (2020). Flaggermus i Trøndelag 2020. Tiltak, overvåking og kartlegging. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 36 s.
- Boonman AM, Bongers W og Twisk P (1997). Rosse vleermuis Nyctalus noctula (Schreber, 1774). S. 172–182 i: Limpens H, Mostert K og Bongers W (Red.). Atlas van de Nederlandse vleermuizen. Onderzoek naar verspreiding en ecologie. KNNV Uitgeverij, Utrecht.
- Burgin CJ (2019). Common Noctule Nyctalus noctula S. 766-767 i : Wilson DE og Mittermeier RA (Red.). Handbook of the Mammals of the World. Volume 9. Bats. Lynx Edicions, Barcelona.
- Baagøe HJ og Elmeros M (2019). Brunflagermus. Den Danske Rødliste. Lastet ned 05.03.2021 fra https://bios.au.dk/forskningraadgivning/temasider/redlistframe/soeg-en-art/#23904
- Csorba G og Hutson AM (2016). Nyctalus noctula. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T14920A22015682. Nedlastet 05.032021 fra https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T14920A22015682.en
- Deustche Wildtier Stiftung 2021 (2021). Großer Abendsegler – Gefährdeter Flugakrobat Rückgang einer ehemals häufigen Fledermausart. Hentet 05.03.2021 fra https://www.deutschewildtierstiftung.de/naturschutz/grosser-abendsegler
- Dietz, C., Helversen, O. von and Nill, D. (2009). Bats of Britain, Europe & Nortwest Africa. A & C Black Publishers Ltd., London. 400 pp.
- Gebhard J og Bogdanowicz W (2004). Nyctalus noctula (Schreber, 1774) – Großer Abendsegler. S. 607–694 i: Krapp F. (Red.). Handbuch der Säugetiere Europas. Band 4/II: Chiroptera II. AULA-Verlag, Wiebelsheim.
- Gjerde L og Helgø H (1995). First record of Nyctalus noctula (Schreber, 1774) in Norway. Fennoscandian Bats 3: 2–4.
- Harrje C og Kugelschafter K (2003). Quartiernutzung im Abendseglerrevier ”Rixdorfer Tannen” bei Plön. Ergebnisse der mehrjährigen Aufzeichnung einer ChiroTEC-Lichtschranke. Nyctalus (N.F.) 8 (5): 436-443.
- Hutterer, R., Ivanova, T., Meyer-Cords, C. & Rodrigues, L. (2005). Bat migrations in Europe. A review of banding data and literature. Naturschutz und Biologische Vielfalt, Heft 28. 162 s.
- Isaksen, K. (red.), Klann, M., van der Kooij, J., Michaelsen, T.C., Olsen, K.M., Starholm, T., Sunding, C.F., Sunding, M.F. & Syvertsen, P.O. (2009). Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13.: 124 s. (PDF-dokument).
- Isaksen, K. (red.), Klann, M., van der Kooij, J., Michaelsen, T.C., Olsen, K.M., Starholm, T., Sunding, C.F., Sunding, M.F. & Syvertsen, P.O. (2009). Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13.: 124 s. (PDF-dokument).
- Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.). (1998). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
- Lehnert LS, Kramer-Schadt S, Schönborn S, Lindecke O, Niermann I, Voigt CC (2014). Wind Farm Facilities in Germany Kill Noctule Bats from Near and Far. PLoS ONE 9 (8): e103106. doi:10.1371/journal.pone.0103106
- Meinig H, Boye P, Dähne M, Hutterer R og Lang J (2020): Rote Liste und Gesamtartenliste der Säugetiere (Mammalia) Deutschlands. Naturschutz und Biologische Vielfalt 170 (2). 73 s.
- Michaelsen, T.C. (2007). Storflaggermus Nyctalus noctula påvist i Sogn og Fjordane. Fauna 60 (3-4): 292-293.
- Michaelsen, T.C. (2016). Aspen Populus tremula is a key habitat for tree-dwelling bats in boreonemoral and south boreal woodlands in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 31(5): 477-483. https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/02827581.2015.1133844
- Michaelsen, T.C., Grimstad, K.J. & Anonby, J.E. (2004). Noen interessante funn av dagoppholdssteder for flaggermus. Fauna. 57 (2): 54-61.
- O’Mara MT, Wikelski M, Kranstauber B og Dechmann DKN (2019). Common noctules exploit low levels of the aerosphere. Royal Society Open science 6: 181942. https://royalsocietypublishing.org/doi/pdf/10.1098/rsos.181942
- Rydell J, Bach L, Dubourg-Savage MJ, Green M, Rodrigues L og Hedenström A. (2010). Bat mortality at wind turbines in northwestern Europe. Acta Chiropterologica 12 (2): 261–274. doi: 10.3161/150811010X537846
- SLU Artdatabanken (2021). Artportalen, större brunfladdermus. Hentet 19.01.2021 fra https://artportalen.se/search/map/taxon/100092
- Steffens R, Zöphel U og Brockmann D (2004). 40 Jahre Fledermausmarkierungszentrale Dresden – methodische Hinweise und Ergebnisübersicht. – Sächsisches Landesamt für Umwelt und Geologie, Dresden. 126 s.
- Tilseth E og Bangjord G (2018). Oppfølging av Storflaggermus Nyctalus noctula i Trøndelag 2018. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 36 s.
- Voigt CC, Popa-Lisseanu A, Niermann I, Kramer-Schadt S (2012). The catchment area of wind farms for European bats: A plea for international regulations. Biological Conservation 153: 80-86. http://dx.doi.org/10.1016/j.biocon.2012.04.027
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av storflaggermus Nyctalus noctula for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28742
