Vurdering av skimmelflaggermus Vespertilio murinus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten:
Skimmelflaggermus (Vespertilio murinus) er en palearktisk art med østlig utbredelse i Europa. Den opptrer i vidt forskjellige habitattyper, fra skog og tettbebyggelse til treløse stepper og jordbruksland. Insektjakten foregår over vann og langs elver, i jordbruksterreng, over enger og i bebygde områder. Safi mfl. (2007) fant at hunndyr er mer avhengig av større vannansamlinger enn hanndyr. Små tovinger utgjør en stor del av dietten. Ynglekolonier er i hovedsak i bygninger, ofte i konstruksjoner som markisebokser eller hulrom i tak og takbelegg, men også i sprekker i bergvegger. Skimmelflaggermus er en av de få arter der hannene danner egne kolonier om sommeren. Disse benytter tilsvarende oppholdssteder som hunndyrene, men kan være geografisk adskilt (Isaksen mfl. 2009 med referanser, Safi mfl. 2007). Skimmelflaggermusa har variable ekkolokaliseringsrop, og arten kan være vanskelig å skille fra blant annet storflaggermus og nordflaggermus ved bruk av ultralyddetektor (Isaksen mfl. 2009 med referanser). Skimmelflaggermusa påvises lettest om høsten (september-desember) når hannene utfører en "sangflukt" ved høye bygninger eller bergvegger. Sangen er relativt lavfrekvent og kan dermed oppfattes av menneskeører uten hjelpemidler. Sangaktiviteten kan pågå helt fram mot vinteren, og overvintringen finner i stor grad sted i bygninger og fjellsprekker (Rydell og Baagøe 1994). Ringmerkingsstudier har vist at skimmelflaggermusa er i stand til å forflytte seg over store avstander (opptil 1 780 km), men det er geografiske forskjeller i hvorvidt dyrene utfører sesongmessige forflytninger (Hutterer mfl. 2005). Hanner ser ut til å forflytte seg over større avstander enn hunner (Hutterer mfl. 2005, Steffens mfl. 2005) og genetiske studier fra Sentral-Europa viser at den genetiske utvekslingen (gene flow) beror på hanndyrene (Safi mfl. 2007). Det meldes om en arealutvidelse og forskyvning av overvintrings- og/eller yngleområder fra flere steder i Europa (Godlevska 2013, Shpak 2017, van Norren 2020, Baagøe og Elmeros 2020). Selv om man ikke kan se bort fra en viss effekt av bedre og andre registreringsmetoder - og av en økt interesse for flaggermus (van Norren 2020) - er en reell forandring plausibel. Hvert vinterhalvår blir det funnet skimmelflaggermus på eller i bygninger i landene som grenser til den sørlige delen av Nordsjøen. Målrettet søk etter spillende dyr i disse områdene har hittil likevel ikke resultert i funn (Jansen 2016, Crawley mfl. 2020).Ekkolokaliseringsrop i yngleperioden er registrert spredt over så godt som hele Sør-Norge (Isaksen mfl. 1998, Michaelsen mfl. 2003a, Michaelsen og van der Kooij 2004, Sunding 2007, ArtsDatabanken 2021). Ikke alle funn er registrert i Artsobservasjoner (ArtsDatabanken 2021), og ved avhaking av fylkesforekomst i forbindelse med denne rødlistevurderingen, er det også tatt hensyn til informasjon fra "grå" rapporter. Det er problematisk at mange lydregistreringer mangler belegg i form av opptak, eller at opptakene ikke er av tilstrekkelig kvalitet til å foreta en sikker identifikasjon. Rapporter av denne typen er for eksempel diskutert i Isaksen 2001, 2005, 2007, Kviljo mfl. 1995, Michaelsen mfl. 2003b, Olsen og Syvertsen 1998 og Wergeland Krog 1995. Belagte funn (museumsbelegg og bilder/video av dyret) i yngleperioden fra omtrent det samme området (Østfold, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Hordaland og Sør-Trøndelag tyder likevel på at det generelle bildet som er skaffet til veie gjennom lydregistreringer trolig er korrekt (Olsen 1996, Michaelsen mfl. 2016, NZFs pattedyratlasprosjekt, egne data).
Forekomst i yngleperioden er ikke ensbetydende med yngling, men kan også ha opphav i tilstedeværelse av hannkolonier. Yngling eller mistanke om yngling (funn av flygedyktige ungdyr) er hittil kun påvist fra et fåtall steder i Østfold, Oslo, Vestfold og Sør-Trøndelag (Olsen 1996, NZFs pattedyratlasprosjekt, NZFs flaggermusmottak) og per dags dato er ingen fast ynglekoloni kjent fra Norge.
Artens karakteristiske sang/spillelyd har inntil nylig vært registrert i et bredt område rundt Oslofjorden (Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark og Vestfold). Manglende funn utover dette området kan skyldes manglende kartlegging om høsten og manglende erfaring med den karakteristiske spillelyden. Bangjord og Tilseth fant flere spilleplasser ved å utplassere ultralydloggere langs bratte fjellvegger i Sør- og Nord-Trøndelag (Bangjord og Tilseth 2017, 2020; Tilseth og Bangjord 2017, 2019). Forsøk ved å sette ut slike ultralydloggere nær høye bygninger i Trondheim by har inntil nå ikke resultert i påvisning av spillende dyr (Michaelsen mfl. 2015, Georg Bangjord, pers. medd.). Høstfunn av enkeltdyr i Rogaland og Vest-Agder (ArtsDatabanken 2021, Roar Solheim, pers. medd.) kan tyde på at arten foretar høstspill der (men se ovenfor).
Overvintring (funn av dyr innendørs i perioden desember-februar) har hittil blitt påvist i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder)(Solheim 1995, Handlingsplan for flaggermus NZFs pattedyratlasprosjekt, NZFs flaggermusmottak, Roar Solheim, pers. medd.). I Oslofjordområdet foregår det høstspill ved de høye bygningene (høyblokker, sykehus, kirker og næringsbygg) der det blir funnet dyr midtvinters. Overvintring blir imidlertid også konstatert i lavere bebyggelse som bolighus uten at det foreligger registreringer av høstspill knyttet til dette. Riktignok ligger kjente spillesteder få kilometer fra slike overvintringssteder. Hvorvidt høstspill også foregår ved andre områder med vinterfunn (Telemark og Aust- og Vest-Agder) er ikke undersøkt.
Det er ikke dokumentert sesongmessig trekk av arten i Norge. Den hyppige forekomsten langs Oslofjorden om høsten og om vinteren står i kontrast til heller sparsommelige registreringer i yngleperioden (ArtsDatabanken 2021, NFZs flaggermusmottak). Radiomerking og frislipp av enkeltdyr om våren viste en rask og stor forflytning bort fra slippestedet (Bögelsack og van der Kooij, upubl.; Scandbat upubl.). Det er derfor nærliggende å tro at i det minste regional trekk forekommer. Ringmerking av ca. 30 individer som overvintret i og ble sluppet fra NZFs flaggermusmottak (egne data) har ikke resultert i noen gjenfunn. Funn av dyr langt utenfor det hittil kjente utbredelsesområdet ansees som streifdyr.
I Sverige forekommer skimmelflaggermus i nemoral og boreonemoral sone (område som strekker seg sør for linjen Uddevalla-Karlstad-Örebro-Uppsala), men enkelte funn foreligger også i sørboreal sone langs østkysten og helt nord til Luleå. I hele dette området er det registreringer av både yngling, høstspill og overvintring (SLU Artdatabanken 2021). Registrering av dyr som flyr utover Østersjøen og Skagerrak om høsten (Ahlén mfl. 2009, Bach mfl. 2017) tyder likevel på at noen dyr trekker ut av landet og overvintrer i Danmark eller lengre sør på kontinentet (Artdatabanken 2020, Handlingsplan for flaggermus de Jong mfl. 2020). En økning i registeringer tyder på at arten blir mer tallrik og sprer seg nordover. Arten er ansett for å overstige minstekriterier for rødlisting i Sverige og er kategorisert som LC (Artdatabanken 2020).Handlingsplan for flaggermus
Vurdering:
Skimmelflaggermus er både på grunn av dens foretrukne jakthøyde og dens trekkatferd spesielt utsatt for kollisjoner med vindturbiner (Rydell mfl. 2010, Voigt mfl. 2012). I et pilotprosjekt der effekten av et vindkraftanlegg i Örje (Østfold) på flaggermus ble undersøkt ble to flaggermus funnet drept. Begge tilhørte arten skimmelflaggermus (McKay mfl. 2020).Kolonier av skimmelflaggermus lager mye lyd og kan av den grunn være sjenerende (Eric Jansen, pers. medd.). Ulovlig fjerning av kolonier kan dermed være en reell trussel.
Renovering av høyblokker fører til tetting av egnede opphold- og overvintringssteder (Bögelsack og van der Kooij, upubl.) og nybygg har sjelden slike gjemmesteder. I hvilken grad dette truer bestanden er uviss.
Det er uvisst hvorvidt sommerregistreringer beror på hann- og/eller hunnkolonier. Det er vanskelig å vurdere hvor mange dyr som er ansvarlig for disse lydregistreringene. Det er også uvisst hvilket opphav høstspillende og overvintrende dyr har. Utfra dagens kunnskap vurderes arten som fåtallig og lokal, med en bestandsstørrelse som antas å være på færre enn 2000 reproduserende individer. Hvorvidt den tilsynelatende positive bestandsutvikling i utlandet også er gjeldende i Norge, er uviss.
Per dags dato mangler det en overvåkningsplan for denne arten. Lokalisering av yngle- og hannkolonier, og identifisering av viktige jaktområder og trekkveier er viktig for å få bedre kunnskap om artens bestandsstatus. Likeså bør den akustiske overvåkningen videreføres og utvides.
Konklusjon:
Skimmelflaggermus (Vespertilio murinus) vurderes på grunnlag av antatt liten bestandsstørrelse som nær truet NT etter D1-kriteriet.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 4,4 år som gir en vurderingsperiode på 13,200001 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 4,4 år som gir en vurderingsperiode på 13,200001 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 4,4 år som gir en vurderingsperiode på 13,200001 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 4,4 år som gir en vurderingsperiode på 13,200001 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 130 000 km².
Verdien antas å ligge mellom 100 000 km² og 200 000 km².
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 1850 km².
Verdien antas å ligge mellom 500 km² og 5000 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 1850 individ.
Verdien antas å ligge mellom 500 individ og 5000 individ.
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 4,4 år som gir en vurderingsperiode på 13,200001 år
Alternativ for < 2500 individ
- NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- EN sterkt truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < 2500 individ
- EN sterkt truet ≤ 50 individ
- EN sterkt truet ≤ 250 individ
- VU sårbar ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < 2500 individ
- LC livskraftig > 90 %
- EN sterkt truet > 95 %
- EN sterkt truet 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < 2500 individ
- EN sterkt truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 1850 individ.
Verdien antas å ligge mellom 500 individ og 5000 individ.
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
-
Endret bygningstruktur
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
-
Vindmøller
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
-
Andre
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående
- Andre
- Ukjent
-
Påvirkning utenfor Norge
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4,4 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Ahlén I, Baagøe H og Bach L (2009). Behavior of scandinavian bats during migration and foraging at sea. Journal of Mammalogy 90 (6): 1318-1323.
- Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020, SLU, Uppsala.
- ArtsDatabanken (2021). Artsobservasjoner, skimmelflaggermus. Hentet 01.02.2021 fra https://www.artsobservasjoner.no/search/map/taxon/47999
- Bach L, Bach P, Ehnbom S og Karlsson M (2017). Flyttande fladdermöss vid Måkläppen, Falsterbo. Fauna och Flora 112 (2): 37-45.
- Bangjord G og Tilseth E (2017). Kartlegging av flaggermus i Nord-Trøndelag 2017. Rapport til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 9 s.
- Bangjord G og Tilseth E (2020). Flaggermus i Trøndelag 2020. Tiltak, overvåking og kartlegging. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 36 s.
- Baagøe HJ og Elmeros M (2020). Skimmelflagermus. Den Danske Rødliste. https://bios.au.dk/forskningraadgivning/temasider/redlistframe/soeg-en-art/#37053
- Crawley D, Coomber F, Kubasiewicz L, Harrower C, Evans P, Waggit J, Smith B og Mathews F (2020). Atlas of the Mammals of Great Britain and Northern Ireland. The Mammal Society. Pelagic Publishing. 192 s.
- de Jong J, Blank GS, Ebenhard T og Ahlén I (2020). Fladdermusfaunan i Sverige – arternas utbredning och status 2020. Fauna & flora 115 (3): 2–16.
- Godlevska, LV (2013). New Vespertilio murinus (Chiroptera) winter records. An indication of expansion of the species’ winter range?. Vestnik Zoologii 47 (3): 239–244.
- Hutterer, R., Ivanova, T., Meyer-Cords, C. & Rodrigues, L. (2005). Bat migrations in Europe. A review of banding data and literature. Naturschutz und Biologische Vielfalt, Heft 28. 162 s.
- Isaksen, K. (2001). Kartlegging av flaggermus i Nord-Hedmark. Kunnskapsstatus 2000. Strix Miljøutredning, rapport 2/2001. 27 s.
- Isaksen, K. (2005). Kartlegging av flaggermus i Oppland. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, rapport 6/2005. 86s.
- Isaksen, K. (2007). Kartlegging av flaggermus i Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 2/2007. 103 s.
- Isaksen, K. (red.), Klann, M., van der Kooij, J., Michaelsen, T.C., Olsen, K.M., Starholm, T., Sunding, C.F., Sunding, M.F. & Syvertsen, P.O. (2009). Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13.: 124 s. (PDF-dokument).
- Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.). (1998). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
- Jansen E (2016). Tweekleurige vleermuis Vespertilio murinus. S. 222-223 i: Broekhuizen S, Spoelstra K, Thissen JBM, Canters KJ, Buys JC (red.) (2016). Atlas van de Nederlandse Zoogdieren. Natuur van Nederland 12. Naturalis Biodiversity Center og EIS Kenniscentrum Insecten en andere ongewervelden, Leiden.
- Kviljo, T., Lie, A. & Kindberg, O. (1995). Undersøkelse av flaggermusfaunaen i Kristiansand kommune 1992-1993. Sluttrapport. Upublisert rapport fra Norsk Zoologisk Forening, Kristiansandsavdelingen. 20+6 s.
- McKay AIR, van der Kooij J, Mathews F og Eldegard K (2020). Flaggermus og Vindkraft. Forslag til nasjonale retningslinjer for før- og etterundersøkelser av effekter av vindkraftverk på flaggermus i Norge. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) 22 s. + vedlegg.
- Michaelsen TC, Bangjord G og Tilseth E (2015). Flaggermus i Trondheim kommune Status. Kartlegging og faglige anbefalinger. Rapport til Trondheim kommune 21 s. + vedlegg.
- Michaelsen TC, Syvertsen PO, Isaksen K, Olsen KM, Rigstad K, Starholm T, van der Kooij J, Trøen I, Overvoll O, Røsberg T-A og Olsen O (2016). Flaggermus i Hordaland. Kunnskapsstatus 2016. Rapport 15, Norsk Zoologisk Forening, Oslo. 92 s.
- Michaelsen, T. C., Isaksen, K. & Trøen, I. (2003b). Flaggermus i Voss kommune. Kunnskapsstatus 2003. Norsk Zoologisk Forening, upublisert rapport til Voss kommune. 19+13 s.
- Michaelsen, T.C. & Kooij, J. van der. (2004). Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane. Kunnskapsstatus 2004. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 11. 28+22 s.
- Michaelsen, T.C., Grimstad, K.J., Soot, K.M., Heggset, J. & Jordal, J.B. (2003a). Kartlegging av flaggermus i Møre og Romsdal. Kunnskapsstatus 2002. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 10. 25+28 s.
- Olsen, K. M. & Syvertsen, P. O. (1998). Kartlegging av flaggermus i Buskerud, Telemark og Vestfold. Kunnskapsstatus 1998. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 6. 42+18 s.
- Olsen, K.M. (red.). (1996). Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 2. 210 s.
- Rydell J og Baagøe H (1994). Vespertilio murinus. Mammalian Species 467. 6 s.s.
- Rydell J, Bach L, Dubourg-Savage MJ, Green M, Rodrigues L og Hedenström A. (2010). Bat mortality at wind turbines in northwestern Europe. Acta Chiropterologica 12 (2): 261–274. doi: 10.3161/150811010X537846
- Safi K, König B og Kerth G (2007). Sex differences in population genetics, home range size and habitat use of the parti-colored bat (Vespertilio murinus, Linnaeus 1758) in Switzerland and their consequences for conservation. Biological Conservation 137 (1): 28–36. https://doi.org/10.1016/j.biocon.2007.01.011
- Shpak A (2017). Hibernation of Parti-coloured bat, Vespertilio murinus (Chiroptera, Vespertilionidae), in Belarus. Vestnik zoologii 51 (1): 83–86.
- SLU Artdatabanken (2021). Artportalen, gråskimlig fladdermus. Hentet 02.02.2021 fra https://artportalen.se/search/map/taxon/206000
- Solheim R (1995). Vinterfunn av skimmelflaggermus i Kristiansand. Fauna 48 (4): 210–211.
- Sunding, M.F. (2007). De vanligste flaggermusartene i Norge. Fauna 60 (3-4): 104-108.
- Tilseth E og Bangjord G (2017). Kartlegging av flaggermus i Sør-Trøndelag 2017. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 10 s.
- Tilseth E og Bangjord G (2019). Flaggermus Trøndelag 2019. Kartlegging og kunnskapsstatus. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 40 s.
- Voigt CC, Popa-Lisseanu A, Niermann I, Kramer-Schadt S (2012). The catchment area of wind farms for European bats: A plea for international regulations. Biological Conservation 153: 80-86. http://dx.doi.org/10.1016/j.biocon.2012.04.027
- Wergeland Krog, O. B. (1995). Flaggermus i Østfold. Kunnskapsstatus 1995. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, rapport nr. 14/95. 66 s.
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av skimmelflaggermus Vespertilio murinus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23102
