Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse og liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Rein (Rangifer tarandus) har en bred geografisk utbredelse mellom 50 og 81 grader nord rundt Arktis fra det nordvestlige USA (Alaska), Canada, Grønland, Norge, Finland, Russland til Mongolia (Gunn 2016).

Omtrent halvparten av den europeiske bestanden av villrein, og nesten hele den europeiske bestanden av fjellrein R. t. tarandus (heretter kalt villrein), lever på fastlandet i Norge (Gunn 2016, miljodirektoratet.no).

Opprinnelig fantes villreinen sannsynligvis i fjellområdene i hele landet, men som følge av utstrakt jakt og fangst fantes villreinen ved slutten av attenhundretallet kun i de mest sentrale delene av Langfjella og Dovre/Rondane-regionen i Sør-Norge. Villrein er kategorisert som VU etter kriterium A2(a) på den globale rødlisten på grunn av en observert 40% nedgang i populasjonsstørrelse over tre generasjoner innenfor det globale utbredelsesområdet (Gunn 2016).

Villreinbestanden i Norge vinterstid har imidlertid over de siste 10 årene vært relativt stabil på ca. 25 000 dyr (+/- 3000 dyr), mens stammen er omtrent 20% større om sommeren (villrein.no, Olav Strand pers. medd.).

Den største villreinstammen finnes på Hardangervidda med en vinterstamme på 6 000 ± 200 dyr (Mattilsynet og Miljødirektoratet 2021).

Andel kalver varierer noe mellom ulike villreinområder, men omtrent 80% av totalbestanden kan regnes som reproduksjonsdyktige individer, altså omtrent 20 000 dyr (Kjørstad mfl. 2017; Olav Strand pers. medd.).

Størrelsen på bestandene reguleres gjennom jakt. Villreinjakta i Norge har lange tradisjoner og er strengt regulert og kontrollert (www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/villrein/).

De norske villreinstammene forvaltes i dag i 24 lokale forvaltningsenheter (villreinområder) i Sør-Norge, og estimering av bestandsstørrelse skjer lokalt for hvert enkelt villreinområde. Summen av de estimerte vinterstammene fra alle villreinområdene (ca. 32 000 dyr før avskyting i Nordfjella, VKM mfl. 2021) overestimerer den totale vinterstammen (Olav Strand, pers. medd.).

Villreinens leveområder i Norge er under økende press som følge av samfunnets arealbruk og menneskelig ferdsel i og omkring fjellområdene. Arkeologiske data og nyere studier viser at norsk villrein i før-industriell tid var gruppert i blandede populasjonsenheter som gjennomførte omfattende sesongmessige vandringer mellom tilstøtende fjellsystemer (Panzacchi mfl. 2013).

Opprinnelig fant villreinstammene i Sør-Norge de beste beitene i vestlige, frodige områder med betydelig nedbør. Når vinteren nærmet seg, trakk dyra østover til områder med tørrere klima hvor det både var lavmatter og mindre snø (Punsvik og Jaren 2006).

På grunn av bit-for-bit utbygging av hytter og infrastruktur som jernbane, veier og vannkraftverk og tilhørende menneskelig forstyrrelser, kan ikke villreinen lenger følge de fleste av sine tradisjonelle trekkveier og er nå delt inn i 24 praktisk talt isolerte forvaltningsområder (Mysterud mfl. 2020, Panzacchi mfl. 2015, 2016, 2021).

For eksempel i Setesdal Ryfylke villreinområde har mengden funksjonelt villreinhabitat (sammenhengende habitat av god kvalitet) blitt redusert med 47% som et resultat av bygging av vannkraftreservoarer i perioden etter 1972 (Panzacchi mfl. 2021).

Fragmenteringen av villreinhabitat pågår fortsatt innenfor de 24 forvaltningsområdene, særlig i områdene Rondane, Snøhetta, Nordfjella og Setesdal Ryfylke, hvilket medfører ytterligere oppdeling av bestandene (Panzacchi mfl. manuskript, Manuela Panzacchi og Bram Van Moorter, upubliserte data).

Dersom reinen blir hindret i å vandre eller stammen blir for stor i forhold til mengden av lav innenfor leveområdet, vil lavmattene – som er svært viktig vinterbeite – raskt forringes (Punsvik og Jaren 2006, Kjørstad mfl. 2017).

Det er stor skjevhet i den relative fordelingen av sommer- og vinterbeiter mellom ulike villreinområder (Punsvik og Jaren 2006, Kjørstad mfl. 2017).

Det er også store forskjeller mellom de ulike villreinområdene når det gjelder reinens tilgang til lavdominerte vegetasjonstyper (Punsvik og Jaren 2006, Kjørstad mfl. 2017).

Andel vinterbeite for alle de 24 villreinområdene sett under ett er 32%, mens kun 5.6% er lavbeiter (4% på Hardangervidda), og det er store variasjoner mellom områdene (Kjørstad mfl. 2017).

Reinen i de norske fjellområdene har ulik opprinnelse, og varierer både når det gjelder grad av innblanding av tamrein og genetisk variasjon (Kvie mfl. 2019).

Villrein på fastlands-Norge er fordelt på to genetiske hovedstammer; villreinen i Dovre/Rondane regionen (Snøhetta, Knutshø, Sølnkletten og Rondane) utgjør den ene hovedbestanden, mens andre villreinstammer i Norge og tamrein tilhører den andre (Røed mfl. 2008).

Introduksjon av tamrein som senere har blitt forvillet (for omtrent 50-70 år siden) har bidratt genetisk og demografisk til flere av villreinpopulasjonene i Norge (Røed 2005, Røed mfl. 2014, Kvie mfl. 2019).

Villrein i Rondane-Dovre regionen, som utgjør ca. 25% av den totale bestanden i Norge, er opprinnelig villrein med minimal genetisk innblanding av tamrein (Kvie mfl. 2019).

Villrein i Langfjella-regionen (Hardangervidda, Nordfjella, Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Brattefjell-Vindeggen, Lærdal-Årdal og Blefjell) utgjør omtrent 50-55% av den totale villreinbestanden og er genetisk en lett blanding med tamrein (Røed mfl. 2014, Kvie mfl. 2019).

De siste 20-25% av villreinbestanden har opphav i tamrein, og befinner seg geografisk nord (Forollhogna, Reinheimen-Breheimen, Tolga Østfjell), vest (Fjellheimen, Sunnfjord, Førdefjella, Svartebotnen, Skaulen Etnefjell) og øst (Våmur Roan, Norefjell-Reinsjøfjell) for Langfjella (Reimers mfl. 2014, Kvie mfl. 2019).

Genetisk variasjon er allerede redusert i små villreinstammer (Kvie mfl. 2019).

For å hindre tap av genetisk mangfold har forvaltningen et overordnet mål å gjenopprette tapt konnektivet mellom villreinbestandene (Mysterud mfl. 2020).

For å bedre villreinens vandringsmuligheter og gjenopprette konnektivet har man satt i verk tiltak for å motvirke negative effekter av allerede eksisterende infrastruktur og menneskelig aktivitet, blant annet på Hardangervidda (Mysterud mfl. 2020).

Økt konnektivitet kan imidlertid tenkes å bidra til økt innblanding av tamrein i villreinpopulasjoner. Om genflyt fra tamrein til villrein kan ødelegge lokale tilpasninger eller medføre endringer i villreinenes livshistorietrekk, er ikke kjent (Kjørstad mfl. 2017).

På grunn av utbrudd skrantesyke (Chronic Wasting Disease, CWD) i Norge, har planer og tiltak for å gjenopprette konnektivet til villreinhabitat blitt stanset i flere områder og erstattet med bevisst fragmentering av landskapet ved å styrke barriereeffekter av lineære landskapsstrukturer (Mysterud mfl. 2020, VKM mfl. 2021).

Skrantesyke er en prionsykdom som rammer hjortevilt. Skrantesyke ble først beskrevet i USA på slutten av 1960-tallet. Siden da har sykdommen spredt seg blant noen arter av hjortevilt over store deler av Nord-Amerika. Sykdommen er dødelig, dyrene opparbeider ikke immunitet, og det finnes ingen behandling eller vaksine. I enkelte områder i USA med høy forekomst av skrantesyke, er det observert en nedgang i hjorteviltbestanden. Skrantesyke ble påvist for første gang i Norge og Europa – og for første gang blant rein – i Nordfjella i 2016 (Benestad mfl. 2016).

Vinteren 2017-2018 ble hele villreinbestanden (2 094 dyr) i Nordfjella sone 1 avlivet med formål å utrydde sykdommen (Mysterud og Rolandsen 2018, VKM mfl. 2018).

Den 3. september 2020 ble det imidlertid felt en villreinbukk på Hardangervidda som testet positivt for skrantesyke. På bakgrunn av dette funnet ga Mattilsynet og Miljødirektoratet Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i oppdrag å oppdatere kunnskapsstatus om skrantesyke og vurdere mulighetene for å håndtere sykdommen (VKM mfl. 2021).

VKM har skissert at det er tre hovedstrategier for å håndtere skrantesyke : 1) ingen tiltak, 2) begrense smitte og 3) utrydde smitte (VKM mfl. 2021).

Ingen tiltak vil med stor sannsynlighet føre til økt forekomst av skrantesyke på Hardangervidda og spredning til andre bestander av villrein, tamrein og annet hjortevilt (VKM mfl. 2021).

En strategi for å fullstendig utrydde smitte vil bare være mulig ved å utrydde den infiserte bestanden (VKM mfl. 2021).

VKM beskriver en rekke mulige tiltak for å begrense smitte, og antar at å minimere andelen bukk og redusere totalbestanden vil være de mest effektive tiltakene (VKM mfl. 2021).

På Hardangervidda er det allerede iverksatt tiltak som reduserer konnektivet mellom bestanden på Hardangervidda og i andre villreinområder. Den faglige anbefalingen fra Mattilsynet og Miljødirektoratet (2021) til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet bygger i stor grad på kunnskap fra rapporter fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om skrantesyke, spesielt VKM (2021).

Mattilsynet og Miljødirektoratet (2021) anbefaler «å gå videre med strategien om å begrense smitte med mål om å utrydde klassisk skrantesjuke». Det er vedtatt en kvote på 16 000 villrein på Hardangervidda i 2021. Kvoten, kombinert med andre virkemidler, forventes å gi ca. 2000 felte dyr under ordinær jakt (Kari Bjørneraas, Miljødirektoratet, pers. medd. 18. mai 2021).

Mattilsynet anbefaler at villreinstammen på Hardangervidda reduseres til genetisk levedyktig bestand på 2-3 år, men det er foreløpig ikke klart hva som er nedre grense for en genetisk levedyktig villreinbestand på Hardangervidda, og forvaltningen vil sannsynligvis bestille en faglig vurdering av dette senere (Mattilsynet og Miljødirektoratet (2021).

En kvalitetsnorm for villrein ble fastsatt av Klima og miljødepartementet sommeren 2020 (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-06-23-1298).

Kvalitetsnormen setter krav til 1) bestandsforholdene (inkludert genetisk variasjon og tilstedeværelse av en alvorlig meldepliktig sykdom), 2) lavbeitene og 3) leveområde og menneskelig påvirkning. Kvalitetsnormen er bygd opp etter et «trafikklys-system», der grønt lys betyr god tilstand, gult lys middels, mens rødt lys betyr dårlig tilstand. Det er et mål om at alle villreinområder skal ha minimum middels kvalitet, altså gult lys. Hvis de fastsatte kravene ikke nås, skal tiltak settes i gang for å bedre miljøtilstanden.

Vurdering:

C kriteriet: Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang. Vi har tatt utgangspunkt i en populasjonsstørrelse på 20 000 reproduserende individer, som er 80% av vinterstammen på 25 000 dyr. Vi har brukt vinterstammen som grunnlag for vurderingene i tråd med IUCNs retningslinjer om å bruke laveste estimat dersom populasjonsstørrelsen fluktuerer (IUCN 2019, side 25).

I IUCN sine retningslinjer (IUCN 2019, side 7) står det også at «in the case where a taxon comprises both domesticated and wild individuals, only the wild population may be assessed and included; feral animals derived from a domesticated source should not be included». Vi tolker dette slik at villrein som er forvillet fra tamrein ikke skal inkluderes i rødlistevurderingen. Vi har regnet den delen av villreinbestanden som har opphav i tamrein (20-25%; Kvie mfl. 2019) som forvillet, mens vi har regnet bestander som er en genetisk lett blanding med tamrein som ville. Da blir antall reproduserende individer 0.75-0.8*20 000 = 15 000-16 000. Grenseverdien for NT etter C1 kriteriet er 20 000 individer. Nylig reduksjon i populasjonsstørrelse som skyldes avliving av stammen i Nordfjella (irregulær nedgang; antar 1 700 reproduksjonsdyktige dyr avlivet i 2017/2018) og etterfølgende brakklegging av området i 5 år, tilsvarer en nedgang på 11%. Forvaltningsvedtak om økt isolering av stammen på Hardangervidda samt anbefalte tiltak for å begrense smitte blant annet gjennom bestandsreduksjon og økt uttak av eldre bukk på Hardangervidda (Mattilsynet og Miljødirektoratet 2021), vil sannsynligvis medføre reduksjon i villreinstammen på Hardangervidda. Vi vurderer det som sannsynlig (se A-kriteriet nedenfor) med en reduksjon på minimum 10 % over tre generasjoner (21-27 år; Gunn 2016) fra 2017/2018 for villreinbestanden i Norge totalt sett, hvilket vil føre til NT.

A-kriteriet: Reduksjon i populasjonsstørrelse. Kriterium A4: En reduksjon over 3 generasjoner der tidsspennet inkluderer både fortid og framtid, og underkriterium (e) negativ påvirkning fra patogener (skrantesyke).

Gitt anbefalingene til Mattilsynet og Miljødirektoratet (2021), anser vi en bestandsreduksjon på Hardangervidda i løpet av 2-3 år som svært sannsynlig. Vi anser et uttak som medfører minst 15% reduksjon i antall reproduksjonsdyktige individer (dvs en reduksjon på ca. 630 dyr på Hardangervidda i tillegg til 1 700 dyr som allerede er avlivet i Nordfjella) som meget sannsynlig, hvilket vil føre til NT. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor lenge tiltakene for å begrense og/eller utrydde skrantesyke vil vedvare, men vi har ikke grunnlag for å anta noe om når tiltakene vil avsluttes og bestanden får mulighet til å vokse igjen. Det er også stor usikkerhet om hva effektene av skrantesyke vil bli på lengre sikt. Derfor ender vi på NT og ikke LC.

Det har skjedd, er pågående og er forventet å skje en reduksjon og fragmentering av villreinens habitat. Selv om vi tar hensyn til at arten er migrerende og at det mest begrensende habitatet er vinterbeitene, er imidlertid størrelsen på utbredelsesområdet og forekomstareal fortsatt over grenseverdiene satt av IUCN for B-kriteriet. Dessuten er rein ikke kraftig fragmentert i henhold til IUCNs definisjon (IUCN 2019, kapittel 4.8, side 47).

Retningslinjene sier blant annet at mer enn halvparten av individene skal finnes i små og isolerte delpopulasjoner, og færre enn 100 individer regnes som små delpopulasjoner. En kvantitativ analyse av hva habitatreduksjon/forringelse og -fragmentering har hatt å si, og vil ha å si i framtiden, vil kunne gi grunnlag for å vurdere om villrein bør listes som truet eller nær truet art etter E-kriteriet.

Konklusjon:

Rein (Rangifer tarandus) vurderes per mai 2021 som nær truet NT etter kriteriene A4(e) og C1.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

A4(e); C1
Gå til ordliste

  • Artens kriterier Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse done

    Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).

    • arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      • CR kritisk truet ≥ 90 %
      • EN sterkt truet ≥ 70 %
      • VU sårbar ≥ 50 %
      • NT nær truet ≥ 25 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon

      Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon done

      Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 28 %.
      Verdien antas å ligge mellom 11 % og 48 %.
      Mest trolig er den 15 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter done
  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde

      Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.

      • CR kritisk truet < 100 km²
      • EN sterkt truet < 5000 km²
      • VU sårbar < 20 000 km²
      • NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

    • arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal

      Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.

      • CR kritisk truet < 10 km²
      • EN sterkt truet < 500 km²
      • VU sårbar < 2000 km²
      • NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

    • arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
      • arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
        • circle i - Kraftig fragmentert populasjon
        • circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
        • arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
          • CR kritisk truet = 1 antall
          • EN sterkt truet ≤ 5 antall
          • VU sårbar ≤ 10 antall
          • NT nær truet ≤ 20 antall

      • arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
        • circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
      • arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet

      B-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang done

    Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.

    • CR kritisk truet < 250 individ
    • EN sterkt truet < 2500 individ
    • VU sårbar < 10 000 individ
    • NT nær truet < 20 000 individ

    Estimert verdi: 14 500 individ.
    Verdien antas å ligge mellom 13 000 individ og 18 000 individ.
    Mest trolig er den 15500 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang done

      Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      Alternativ for < 20 000 individ

      • LC livskraftig ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner
      • NT nær truet ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
      • NT nær truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
      • NT nær truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon

      Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      Estimert verdi: 28 %.
      Verdien antas å ligge mellom 11 % og 48 %.
      Mest trolig er den 15 %.

    • arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
      • circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon

        Alternativ for < 20 000 individ

        • NT nær truet ≤ 50 individ
        • NT nær truet ≤ 250 individ
        • NT nær truet ≤ 1000 individ

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon

        Alternativ for < 20 000 individ

        • LC livskraftig > 90 %
        • LC livskraftig > 95 %
        • NT nær truet 100 %

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ

        Alternativ for < 20 000 individ

        • NT nær truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet

      NT Kombinasjon av populasjonsstørrelsen og underkriteriene gir til sammen kategori nær truet NT

  • arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
    • arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
      • CR kritisk truet < 50 individ
      • EN sterkt truet < 250 individ
      • VU sårbar < 1000 individ
      • NT nær truet < 2000 individ

      Estimert verdi: 14 500 individ.
      Verdien antas å ligge mellom 13 000 individ og 18 000 individ.
      Mest trolig er den 15500 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel

      Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)

      • VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
      • NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra LC til NT siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Reell populasjonsendring.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.


  • Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
    • arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
      • arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
        • circle Oppdyrking
        • circle Drenering (grøfting)
        • circle Slått
        • circle Torvbryting
        • circle Slått
        • circle Endrede frøblandinger
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt)
        • arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel
          • circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
          • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
          • circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
          • circle Gjødsling
          • circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
          • circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
          • circle Andre faktorer
        • arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
          • circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
          • circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
          • circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
          • circle Andre faktorer
        • circle Skogbrannslukking
      • arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold done
        • circle Tråkk
        • circle Beite done
          Omfang
          Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift
        • circle Slått
        • circle Beite
        • circle Tråkk og motorferdsel
        • circle Lyngbrenning
        • circle Plukkhogst
        • circle Tynning
        • circle Vedhogst
        • circle Styving
        • circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) done
      • arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning done
        • circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) done
          Omfang
          Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Industri/næringsutbygging
        • circle Boligbebyggelse/boligutbygging done
          Omfang
          Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
        • circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
        • circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
        • circle Kraftledninger done
          Omfang
          Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Vindkraftutbygging
        • circle Rassikring
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
        • circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Opphørt tråkk og motorferdsel
        • circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
        • circle Endret bygningstruktur
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
        • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
        • circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
        • circle Forbedret hygiene innendørs
        • circle Branner
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
      • circle Ferskvannsakvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
      • circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
      • circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
      • circle Marin akvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • circle Åpning av innløp til poller
      • circle Bunntråling
      • circle Taretråling/tangskjering
      • circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Forurensing done
    • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
      • circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right I vann
      • circle Næringssalter og organiske næringstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Oljeutslipp
      • circle Sur nedbør
      • circle Kalking
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk done
      • circle Bakkenært ozon
      • circle NOx-forbindelser
      • circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
      • circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
      • circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter done
        Omfang
        Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
        Alvorlighetsgrad
        Ukjent
        Tidsrom
        Pågående
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Høsting
    • circle Regulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Flora-/faunakriminalitet
    • circle Sanking/høsting
    • circle Indirekte via høsting av artens næring
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet
    • arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
      • circle Ledninger, master, byggninger
      • circle Vindmøller
      • circle Kjøretøy
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Bifangst
      • arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
        • circle Kroking
        • circle Garnfangst
        • circle Tråling
        • circle Dynamitt
        • circle Forgiftning
      • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
        • circle Feller, snarer, nett
        • circle Skyting
        • circle Forgiftning
  • arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter done
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter done
      Omfang
      Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
      Tidsrom
      Pågående
    • circle Påvirker habitatet
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Byttedyr/næringskilde
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Mutualisme
    • circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer done
    • arrow_drop_down arrow_right Regionale done
      Omfang
      Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      Tidsrom
      Pågående
      • circle Endringer i nedbørsmengde
      • circle Temperaturendring
    • arrow_drop_down arrow_right Lokale
      • circle Endringer i lokale lysforhold
      • circle Endringer i lokale temperaturforhold
      • circle Endrede lokale fuktighetsforhold
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
    • circle Tørke
    • circle Stormer
    • circle Oversvømmelser
    • circle Ekstreme temperaturer
    • circle Branner
    • circle Vulkaner
    • circle Ras/skred
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse done
    Omfang
    Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    Tidsrom
    Pågående
    • circle Rekreasjon/turisme done
      Omfang
      Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      Tidsrom
      Pågående
    • circle Forskning
    • circle Krig/sivil uro
    • circle Transport
    • circle Branner
    • circle Innsamling
    • circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
    • circle Andre
  • circle Andre
  • circle Ukjent
  • circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Ingen
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Kjent
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 8 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Benestad, S.L., Mitchell, G., Simmons, M., Ytrehus, B. & Vikøren, T. 2016. First case of chronic wasting disease in Europe in a Norwegian free‐ranging reindeer. Veterinary research 47(1): 88. https://doi.org/10.1186/s13567-016-0375-4
  • Gunn, A. 2016. Rangifer tarandus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T29742A22167140. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T29742A22167140.en
  • IUCN Standards and Petitions Committee. 2019. Guidelines for Using the IUCN Red List Categories and Criteria. Version 14. Prepared by the Standards and Petitions Committee. Downloadable from http://www.iucnredlist.org/documents/RedListGuidelines.pdf.
  • Kjørstad, M., Bøthun, S. W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I. N., Punsvik, T., Røed, K. H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, H., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.). 2017. Miljøkvalitetsnorm for villrein - Forslag fra en ekspertgruppe. – NINA Rapport 1400. 193 s.
  • Kvie, K. S., Heggenes, J., Bårdsen, B.-J., & Røed, K. H. (2019). Recent large-scale landscape changes, genetic drift and reintroductions characterize the genetic structure of Norwegian wild reindeer. Conservation Genetics, 20, 1405–1419.
  • Mattilsynet og Miljødirektoratet 2021. Mål, strategi og tiltak for håndtering av skrantesjuke i Norge etter positivt funn på Hardangervidda september 2020.
  • Mysterud, A., & Rolandsen, C. M. (2018). A reindeer cull to prevent chronic wasting disease in Europe. Nature Ecology and Evolution, 2, 1343–1345.
  • Mysterud, A., Strand, O.; Rolandsen, C.M. (2020) Embracing fragmentation to save reindeer from disease. Conservation Science and Practice. 2020;2:e244.
  • Panzacchi M, van Moorter B, Torkild Tveraa, Audun Stien, Knut Langeland, Strand O. Impacts of anthropogenic activities on habitat loss of wild and semi-domestic reindeer in Norway. Manuscript.
  • Panzacchi M, Van Moorter, B, Strand O, Saerens M, Kivimäki I, Cassady St. Clair, C, Herfindal I, Boitani L. 2016. Predicting the continuum between corridors and barriers to animal movements using Step Selection Functions and Randomized Shortest Paths. Journal of Animal Ecology – Special Issue. 85, 32-42
  • Panzacchi M, Van Moorter, B, Strand O, Veiberg V., Ruud A., Jæren V, Bøthun S., L’abee Lund JH, Bertnin J, Grimsby PØ. 2021. Cumulative impacts of human activities and predicted efficacy of mitigation measures for wild reindeer in Norway. NINA Temahefte XXXX. Forventet publisering i 2021
  • Panzacchi M. & Van Moorter B (shared 1st authorship), Strand O, Loe LE, Rei E, 2015. Searching for the fundamental niche using individual-based habitat selection modelling across populations. Ecography, 38 (7): 659-669
  • Panzacchi, M., Van Moorter, B., Jordhøy, P., & Stand, O. (2013.). Learning from the past to predict the future: using archaeological and GPS data to quantify reindeer sensitivity anthropogenic distrubance in Norway. Landscape Ecology. 28: 847-859.
  • Punsvik, T., Jaren, V. 2006. Målrettet villreinforvaltning – skjøtsel av bestander og bevaring av leveområder. Tun Forlag.
  • Reimers, E.; Tsegaye, D.; Colman, J.E.; Eftestøl, S. 2014. Activity patterns in reindeer with domestic vs. wild ancestry. Applied Animal Behaviour Science 150: 74– 84
  • Røed KH, Flagstad Ø, Nieminen M, Holand Ø, Dwyer MJ, Røv N, Vila C (2008) Genetic analyses reveal independent domestication origins of Eurasian reindeer. Proc R Soc Lond B 275:1849–1855
  • Røed, K.H. 2005. Refugial origin and postglacial colonization of holarctic Reindeer and caribou. Rangifer 25(1): 19-30.
  • Røed, K.H., Bjornstad, G., Flagstad, O., Haanes, H., Hufthammer, A.K., Jordhoy, P. and Rosvold, J. 2014. Ancient DNA reveals prehistoric habitat fragmentation and recent domestic introgression into native wild Reindeer. Conserv. Genet. 15: 1137-1149.
  • VKM, Bjørnar Ytrehus, Danica Grahek-Ogden, Olav Strand, Michael Tranulis, Atle Mysterud, Marina Aspholm, Solveig Jore, Georg Kapperud, Trond Møretrø, Truls Nesbakken, Lucy Robertson, Kjetil Melby, Taran Skjerdal. (2018) Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway. Opinion of the Panel on biological hazards. ISBN: 978-82-8259-316-8. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • VKM, Bjørnar Ytrehus, Maria G. Asmyhr, Helge Hansen, Atle Mysterud, Erlend B. Nilsen, Olav Strand, Michael A. Tranulis, Jørn Våge, Georg Kapperud, Knut Madslien, Eli K. Rueness, Yngvild Wasteson (2021) Handlingsrommet etter påvisning av skrantesyke (Chronic Wasting Disease) på Hardangervidda – grunnlag for fremtidige forvaltningsstrategier. Vitenskapelig uttalelse fra Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø. VKM Rapport 2021:01, ISBN: 978-82-8259-355-7ISSN: 2535-4019. Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM), Oslo, Norway.

Sitering

Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av rein Rangifer tarandus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19057