Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Amfibier og reptiler

Emys orbicularis europeisk sumpskilpadde

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
[12] 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Amfibier og reptiler og er limnisk,terrestrisk.

Europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis (Linnaeus, 1758) er en relativt hardfør skilpadde som lever i tilknytning til stillestående og langsomt rennende vann og tilbringer vintermånedene i dvale på botn.

Sumpskilpadda finnes i dag nordligst i Danmark (utsatt?) og Baltikum. Arten har ingen historikk i det fri Norge, men kan finnes i fangenskap som hobbydyr. Av og til rømmer dyr, eller de blir satt ut i naturen. Den er observert i det fri ved noen få tilfeller. Trolig kan sumpskilpadda overvintre utendørs i Norge der klimaet er gunstig. Med klimaoppvarming kan en også tenke seg reproduksjon.

Med dagens klima er formering lite trolig i Norge, men fordi skilpaddene kan bli gamle, vil stadige introduksjoner kunne resultere i en ikke-reproduserende bestand. Med klimaoppvarming og utsettinger i Sør-Sverige, vil arten muligens lett kunne spres videre til Norge.

Sumpskilpadda kan migrere opp til 1 km for egglegging, men invasjonspotensialet er trolig relativt lite, tilnærmet 0, antakelig også under et gunstigere klima. Dette ses i lys av artens tilbakegang i Europa.

Sumpskilpadda spiser det den kan komme over av amfibier, fisk og invertebrater og desimerer således bestanden av slike dyr. Derved kan den også gjøre skade på bl.a. sjeldne amfibier og invertebrater. Spesielt sjeldne amfibiearter er nevnt av Fog et al. (1997).

Konklusjon

Det er ingen bestand i Norge, men de enkelte uavhengige eksemplarer som har dukket opp i ulike deler av landet, har vært rømte eller utsatte dyr. Arten kan kanskje klare å overleve i årevis på gunstige steder langs kystripa rundt Oslofjorden, på Sørlandet og Sørvestlandet. Sumpskilpadda predaterer på amfibier, fisk og invertebrater, noe som kan være et potensielt problem for bl.a. sjeldne arter. Europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis er vurdert til lav risiko.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Dette er en varmekjær art som har vanskelig for å etablere seg i Norge i dag, men som muligens kan gjøre det under et varmere klimaregime, slik som i dagens Danmark. Med utgangspunkt i dette får arten rødlistekategori CR.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a,c; D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
0
Usikkerhet
<< 1000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
0
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Fog et al. (1997) og andre opplyser om forplantningsmigrasjoner at de kan være på opp til 1 km, men skriver ikke noe om populasjonens eventuelle ekspansjon. Ettersom arten stort sett viser tilbakegang i Europa, settes spredningshastigheten her til 0.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Triturus cristatus NT Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
L4 Nei Moderat Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Sumpskilpaddas eventuelle utbredelse vil begrenses av den Nemorale sone. Med klimaoppvarming vil den Nemorale sone øke i areal.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Sumpskilpaddas eventuelle utbredelse vil begrenses av den Nemorale sone. Med klimaoppvarming vil den Nemorale sone øke i areal.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Sumpskilpadda klarer antakelig overvintring i klimatisk gunstige områder av Norge, som f.eks. i deler av Østfold og på Sørvestlandet. Estimatet av potensielt forekomstareal er gjort på grunnlag av potensielt habitat, dvs. de gunstigste våtmarkene og klima i lavlandet i Østfold og Rogaland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sumpskilpadda finnes i dag nordligst i Danmark (utsatt?) og Baltikum. Arten har ingen historikk i det fri Norge, men kan finnes i fangenskap som hobbydyr. Av og til rømmer dyr, eller de blir satt ut i naturen. Den er observert i det fri ved noen få tilfeller. Trolig kan sumpskilpadda overvintre utendørs i Norge der klimaet er gunstig. Med klimaoppvarming kan en også tenke seg reproduksjon.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Europeisk sumpskilpadde var tidligere utbredt over store deler av Mellom- og Sør-Europa. Arten har imidlertid gått sterkt tilbake, spesielt i den mellom-europeiske delen av utbredelsesområde. Arten fantes i postglacial varmetid naturlig også i Danmark og Skåne, og flere registreringer er gjort også i senere tid i Danmark. Disse dyra stammer muligens fra utsatte dyr.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Ei voksen sumpskilpadde i god form ble funnet ved en bekk NVf. Eidsvatnet i Bjugn i 2005 eller 2006. En antok at dyret var blitt holdt som hobbydyr, hadde rømt eller blitt satt ut - og også hadde overvintret i norsk natur.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2005 Bjugn

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Europeisk sumpskilpadde holdes av og til som hobbydyr.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Arten holdes som hobbydyr og kan rømme eller bli satt ut.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Enkeltindivider er i stand til lange vandringer, men arealutvidelsen for en eventuell etablert populasjon vil være svært begrenset.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fog, K. et al. 1997. Nordens padder og krybdyr.
  • Gasc, J.-P. et al. 1997. Atlas of amphibians and reptiles in Europe.
  • Dolmen, D. 2008. Norske amfibier og reptiler.

Siden siteres som:

Dolmen D og Skei JK (2018, 5. juni). Emys orbicularis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 1. desember) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/61