RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Festuca vivipara  (L.) Sm.

geitsvingel

Kategori for Svalbard - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Svalbard)

Geitsvingel Festuca vivipara (s. str.) er vanlig på Bjørnøya og vurderes som trygg (LC), til tross for svært lite areal. Den er også arten av denne gruppen på Jan Mayen og er vanlig på deler av Grønland, på Island og i skandinaviske fjell. Plantene på Spitsbergen og øyene rundt hører til to andre arter. Artene i geitsvingel-gruppen antas å være av hybridopprinnelse, og der overgangen til formering med yngleknopper har vært en måte for å overkomme hybridsterilitet. Den eksakte opprinnelsen (dvs. foreldrekombinasjonen) er ikke kjent for noen av dem, bare antydet. Den taksonomien vi bruker i dag for gruppen bygger på Frederiksen (1981, som underarter), videreutviklet av Alexeev i flere arbeider, og summert hos Soreng et al. (2003), Darbyshire & Pavlick (2007) og Elven et al. (2011).
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
> 90 %
Tidligere vurdering (2010)
LC
  • Publikasjoner

    • Frederiksen, S. 1981. Festuca vivipara (Poaceae) in the North Atlantic area. Nordic Journal of Botany. 1: 277-292
    • Soreng, R.J., Peterson, P.M., Davidse, G., Judziewicz, E.J., Zuloaga, F.O., Filgueiras, T.S., and Morrone, O. 2003. Catalogue of New World grasses (Poaceae): IV. Subfamily Pooideae. Contrib. U.S. Natl. Herb. 48: 730 pp.
    • Darbyshire, S.J. & Pavlick, L.E. 2007. Festuca L. In: Flora of North America Editorial Committee (eds.) Flora of North America north of Mexico. 24. Magnoliophyta: Commelinidae (in part): Poaceae, part 1 389-443
    • Elven, R., Murray, D.F., Razzhivin, V.Yu. & Yurtsev, B.A. 2011. Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF) Vascular Plants. Natural History Museum, University of Oslo. http://nhm2.uio.no/paf/