RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Nigritella nigra  (L.) Rchb.f.

svartkurle

Kategori - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
10,0
Gjeldende kriterier
B2a(i)b(i,ii,iii,iv,v)
B.2
Forekomstareal
≤ 500 km²
a.i
Kraftig fragmentering
b.i
Pågående reduksjon av utbredelsesområde
b.ii
Pågående reduksjon av forekomstareal
b.iii
Pågående reduksjon av kvalitet og/eller areal av artens habitat
b.iv
Pågående reduksjon av antall lokaliteter eller delpopulasjoner
b.v
Pågående reduksjon av antall reproduserende individ
Svartkurle Nigritella nigra vurderes som sterkt truet (EN) på grunn av et begrenset forekomstareal, fragmentert utbredelse og en pågående tilbakegang. Arten har i Norge noen få primærlokaliteter i heier på baserik grunn i lågalpint belte, men de fleste lokalitetene ligger i nordboreal sone under skoggrensa, knyttet til tradisjonell drevet kulturmark. Redusert bruk av utmarka (gjengroing på grunn av mindre slått og beite) og oppdyrking er trolig er hovedårsakene til tilbakegangen, men tilbakegangen er dårlig forstått. Vi har derfor anført en ukjent årsak. Tilbakegangen forventes å fortsette. Arten har gått mye tilbake både i Norge og i Sverige, både i antall lokaliteter og i antall individer. Norge har nå flest populasjoner og den aller største, på Sølendet i ST Røros. Svartkurle har vært kjent fra 86 lokaliteter og er nå kjent fra 44 lokaliteter, derav én i Troms (Nordreisa, Engelskjøn & Skifte 1984). På 28 av lokalitetene vurderes arten som utgått, og på 14 av lokalitetene er dens status ukjent (Anonym 2013). Også i dens kjerneområde i Oppdal - nordligste Hedmark - Røros er arten minkende, og generelt har de intakte forekomstene færre blomstrende individer enn tidligere (Anonym 2013). Arten er blitt funnet på noen få nye lokaliteter i senere tiår, bl.a. i Op Sør-Fron i 1998, så det er berettiget å operere med et lite mørketall. Arten behandles med nå noe foreldet kart hos Gjærevoll (1990). Svartkurle er europeisk med et skandinavisk-alpint mønster (dvs. med atskilte skandinaviske og mellomeuropeiske delområder). Forekomstene i Norge representerer mer enn halvparten av europeisk bestand, og arten er derfor en norsk ansvarsart. Det er utarbeidet et faggrunnlag for arten som fremmer et forslag om å gjøre svartkurle til en prioritert art etter naturmangfoldloven (Anonym 2013). Den nordiske svartkurle blir nå betraktet som en særskilt underart, ssp. nigra, som er endemisk for Norge og Sverige (Moen & Øien 2003). Dette gjør den unik for Norge og Sverige og til enda mer en ansvarsart enn tidligere.
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Troms
kjent
  • Våtmarkssystemer
  • Fjell
  • Semi-naturlig eng og hei
Antatt andel av europeisk bestand
> 50 %
Antatt andel av global bestand
> 50 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
EN
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Høsting
Flora-/faunakriminalitet
Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk
Oppdyrking
Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk
Drenering (grøfting)
Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Beite
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø
Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Slått
Kun historisk Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent

Ukjent
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Holmboe, J. 1936. Über Nigritella nigra (L.) Rchb., ihre Verbreitung und Geschichte in Skandinavien. Ber. Schw. Bot. Ges. Festband Rübel. 46: 202-216
    • Høiland, K. 1996. Truete kulturbetingete planter i Norge. 3. Planter i beitemark og slåtteng. NINA Fagrapport. 19: 33
    • Øien, D.I., Moen, A. & Arnesen. T. 1998. Populasjonssvingingar hos Nigritella nigra (L.) Rchb. i Sølendet, Røros. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 1998-4: 62-71
    • Gjærevoll, O. 1990. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. II. Alpine plants. Tapir, Trondheim.
    • Often, A. 2005. Svartkurla Nigritella nigra i høstseterområdet Gammeldalen, Tynset: fra spredt til ytterst sjelden Blyttia 63: 193-194
    • Moen, A. 1990. Nigritella nigra (L.) Rchb. I Gjærevoll, O. (red.) Maps of distribution ... 2: 79-30
    • Moen, A. & Øien, D.-I. 2009. Svartkurle Nigritella nigra i Norge. Faglig innspill til nasjonal handlingsplan. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2009-5: 27 s.
    • Engelskjøn, T. & Skifte, O. 1984. Forekomsten av svartkurle, Nigritella nigra, i Nordreisa, Troms. Blyttia . 42: 138-142
    • Moen, A. & Øien, D.I. 2003. Ecology and survival of Nigritella nigra, a threatened ochid species in Scandinavia. Nord. J. Bot. 22: 435-461
    • Bratli, H. 2003. Skjøtselsplan for Svanvollan i Håkåseter naturreservat, Sør-Fron kommune, Oppland. Norsk Inst. Jord-Skogkartl. Dok. 2003-7: 1-40
    • Anonym. 2013. Faggrunnlag for svartkurle Nigritella nigra. Miljødirektoratet