RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Pipistrellus pipistrellus  (Schreber, 1774)

tusseflaggermus

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for pattedyr (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
5,4
Gjeldende kriterier
D2
D.2
Forekomstareal < 20 km² eller antall lokaliteter <= 5
Tusseflaggermus har en sydlig palearktisk utbredelse. Den ble ikke sikkert påtruffet i Norge før i september 2007, ved Mosvatnet i Stavanger, Rogaland (Isaksen 2007). Det er ikke kjent om funnet kan relateres til en reproduserende bestand i landsdelen eller om det dreier seg om trekkende eller streifende dyr. Hvis det sistnevnte er tilfelle vil arten måtte kategoriseres som NA. Arten kan imidlertid forveksles med både dvergflaggermus og trollflaggermus på både utseende og lyd, så det kan ikke utelukkes at den har vært oversett. Det antas derfor her at den reproduserer i Norge. Under kartlegging av flaggermus har man i noen år vært oppmerksom på muligheten for at tusseflaggermus kan forekomme, uten at andre sikre funn er kjent. Det antas at nærmere undersøkelser vil kunne avdekke en noe videre utbredelse, men at den likevel må være en sjelden eller sterkt arealbegrenset art i Norge. Rødlisteklassifiseringen som gjøres her er basert på et svært usikkert grunnlag, og det er stort behov for mer kunnskap om artens opptreden i Norge.Tusseflaggermus er i all hovedsak en "husflaggermus". Sommerkolonier anlegges så og si utelukkende i bygninger (Dietz mfl. 2009). Arten opptrer dessuten gjerne i store kolonier, om enn noe mindre enn de til dvergflaggermus. I likhet med kolonier av dvergflaggermus er det derfor sannsynlig at kolonier av tusseflaggermus vil bli oppfattet som problematiske, særlig dersom de ligger i bolighus. Dersom det vurderes tiltak for å stenge dyrene ute fra antatte dvergflaggermuskolonier på Sør- og Sørvestlandet (slike tiltak er kun aktuelle i perioder når det ikke er dyr i kolonien), bør artstilhørighet sjekkes nøye før tiltakene iverksettes. Tusseflaggermusas sterke tilknytning til bygninger gjør at vi anser risikoen for at en eventuell koloni vil bli forsøkt fjernet som reell, og at forekomsten derfor tilfredsstiller D2-kriteriet. Øvrige kommentarer: Tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus og dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus ble fram til 1998 regnet som én art. Denne bar førstnevntes vitenskapelige navn, men var på norsk kjent som "dvergflaggermus". Ved oppdelingen i to arter valgte man å beholde det velkjente norske navnet for den arten som har vid utbredelse i Sør-Norge (P. pygmaeus). Nytt norsk navn for P. pipistrellus ble først endelig fastsatt i forbindelse med presentasjonen av det første sikre norske funnet (Isaksen 2007).
Rogaland
kjent
  • Skog
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
Helt ukjent
Tidligere vurdering (2010)
VU
  • Publikasjoner

    • Isaksen, K. 2007. Tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus påvist i Stavanger - ny art for Norge. Fauna 60 (3-4): 120-132.
    • Dietz, C., Helversen, O. von and Nill, D. 2009. Bats of Britain, Europe & Nortwest Africa. A & C Black Publishers Ltd., London. 400 pp.