RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Accipiter gentilis  (Linnaeus, 1758)

hønsehauk

Kategori - nær truet NT

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
6,0
Gjeldende kriterier
C1
C1
Pågående populasjonsreduksjon
< 10000 individ og 5 % reduksjon på 10 år/3 gen.
Bakgrunnsdata
Min
2800
Max
3700
Vurdert populasjonstørrelse
3070
I Norge hekker hønsehauk ganske vanlig i skogsområder i det meste av landet, men er mer fåtallig i de nordligste fylkene. Arten foretrekker gammelskog av furu og gran, men finnes også noen steder i gammel løvskog og også i andre skogstyper. Voksne hønsehauker er vanligvis standfugler, mens ungfuglene gjerne trekker ut mot kysten eller sørøstover til Sverige. Bestandsstørrelse i Norge er vurdert til å være mellom 2 800 og 3 700 reproduserende individ (Shimmings & Øien 2015). Generasjonstiden for hønsehauk er satt til 6 år og vurderingsperioden er dermed 18 år (1998-2015). Hønsehauken er en av rovfuglartene som ikke har hatt bestandsøkning i Norge etter fredningen av rovfugler i 1971, men som derimot erfarte en bestandsnedgang i løpet av de siste del av 1900-tallet. Analyser utført av Yoccoz (2005) for perioden 1975 til 2000 klarte ikke sikkert å dokumentere bestandsnedgangen, men disse analysene indikerte en nedgang i størrelsesorden 14 % pr. 10-års periode (95% konfidensintervall +6% - -33%). Vi har ingen fullt ut dekkende kunnskap for pågående bestandsendringer for hønsehauk i Norge. Rapporter fra forskjellige landsdeler tyder imidlertid på at bestandsnedgangen har vært mindre etter år 2000 enn før tusenårsskiftet. Bestandsendringen ser også ut til å varierer mellom landsdeler med rapporter om nedgang fra noen fylker (Aust-Agder, Oppland, Troms og Finnmark), mer stabile bestander i noen fylker (Hordaland, Hedmark og Sør-Trøndelag) og også mindre områder med vekst i hekkebestandene (deler av Rogaland) (se Heggøy & Øien 2014 og Shimmings & Øien 2015 for sammenstilling av slik informasjon). Basert på den informasjonen vi nå har tilgjengelig antar vi at det for siste 18-årsperiode har vært en bestandsnedgang for den norske hekkebestanden av hønsehauk i størrelsesorden 5 og 10 %. Arten plasseres da i rødlistekategori NT basert på kriteriet C1 (<10 000 reproduserende individ og en bestandsnedgang på mellom 5 og 10 % siste 3 generasjoner).Rødlistekategori nedgraderes ikke da det er rapportert om bestandsnedgang eller usikker bestandsutvikling i våre naboland. For Sverige rapporterer Ottosson et al. (2012) at bestanden trolig har vært stabil i siste 30-års periode, men data fra de svenske hekkefugltakseringene indikerer bestandsnedgang for siste 20-års periode (Green & Lindstrøm 2014). For Finland rapporterer Valkama et al. (2011) om nedgang i hekkebestanden.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
kjent
  • Skog
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
NT
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt)
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Yoccoz, N. 2005. Faglig vurdering av statistikkbruk i rapport om hønsehauk. Notat.
    • Heggøy O. & Øien, I.J. 2014. Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014: 129 pp
    • Green, M. & Lindström. Å. 2014. Övervakning av fåglarnas populasjonsutveckling - Årsrapport 2013. Rapport, Biologiska Institusjonen, Lund Universitet.
    • Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2012. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
    • Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011. The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment.
    • Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.