RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Chroicocephalus ridibundus  (Linnaeus, 1766)

hettemåke

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
6,0
Gjeldende kriterier
A2(a)
A2
30-50 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
a
% endring basert på direkte observasjoner
Hettemåken er i hekketiden særlig knyttet til myr og sumpområder ved ferskvann, men den hekker også på øyer og holmer i skjærgården og kan hekke ganske langt opp mot fjellet. De fleste hettemåker trekker ut av landet og overvintrer i Storbritannia, Danmark og videre sørover på Kontinentet. Hettemåken ble for første gang påvist hekkende i Norge på 1860-tallet og hadde etter det en gradvis økning trolig helt fram mot slutten av 1980-tallet, da bestanden ble vurdert til å være i intervallet 40 000 - 120 000 reproduserende individ (Shimmings & Øien 2015). Etter det har det vært en kraftig bestandsnedgang i mange områder og bestanden ble i 2012 estimert til å være mellom 13 500 og 16 000 reproduserende individ (Breistøl & Helberg 2012). Vi har ingen fullt ut dekkende kunnskap om bestandsendringer for denne arten for Norge for siste 18-års periode (3 generasjoner) som vurderingene skal baseres på. I Sverige skjedde mye av nedgangen for denne arten på begynnelsen av 1990-tallet (Green & Lindstrøm 2014), og dette ser også ut til å ha vært tilfelle i Norge (Shimmings & Øien 2015). Nedgangen ser imidlertid ut også til å ha vært betydelig etter 1997 og vi antar her en bestandsnedgang i intervallet 30-50 % for perioden 1997-2014. For den svenske bestanden er det antydet en bestandsnedgang i størrelsesorden 40 % for perioden 1998-2013 (Green & Lindstrøm 2014), for den danske bestanden ca 30 % nedgang i perioden 1999-2011 (Dansk ornitologisk forening 2014), og for den totale Europeiske bestanden ser det ut til å ha vært en nedgang på litt over 30 % for perioden 1995-2012 (EBCC 2014). Basert på denne informasjonen plasseres hettemåke i rødlistekategori VU etter kriteriet A2 (30-50 % bestandsnedgang siste 3-generasjoner). Rødlistekategori nedgraderes ikke da det har vært bestandsnedgang i våre naboland.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
kjent
  • Ferskvannssystemer
  • Våtmarkssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
10 - 50 %
Tidligere vurdering (2010)
NT
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Menneskelig forstyrrelse
Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning utenfor Norge
Påvirkning utenfor Norge
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Green, M. & Lindström. Å. 2014. Övervakning av fåglarnas populasjonsutveckling - Årsrapport 2013. Rapport, Biologiska Institusjonen, Lund Universitet.
    • Breistøl, A. & Helberg, M. 2012. Dystre tall for hettemåkebestanden i Norge. Vår Fuglefauna 35: 150-157.
    • EBCC 2014. Trends of common birds in Europe, 2014 update. www.ebcc.info/index.php?ID=557
    • Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
  • URI

    • Dansk ornitologisk forening 2014 - Danske Fugle