RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Charadrius dubius  Scopoli, 1786

dverglo

Kategori - nær truet NTº

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugler (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
3,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 1000

Nedgradering av kategori når sannsynlighet for utdøing er sterkt påvirket av populasjoner i naboland

Kategori endret fra VU

Årsak til nedgradering av kategori: Tidlig suksesjonsart der reetablering i nyetablerte habitat er en del av artens biologi. Det hekker mellom 6 000 og 8 000 par i våre naboland Sverige og Finland (Ottosson et al. 2012, Valkama et al. 2011), og det rapporteres om stabile bestander i Europa. Nedgraderes derfor fra VU til NT da det er sannsynlig at arten kan reetablere seg dersom den skulle forsvinne fra Norge.

Norge danner nordvestgrensa for den europeiske dverglo-bestanden. I Norge hekker arten spredt og fåtallig i de sørøstlige deler av landet og vestover til Rogaland, samt i Oppland og i Trøndelag. Arten er knyttet til tørre, åpne og vegetasjonsfattige områder som elvebanker, grusøyrer og sandstrender ved ferskvann. Den kan også finne seg til rette i grustak og på industriområder. Skandinaviske dvergloer overvintrer i Afrika sør for Sahara og i Persiabukta. Den norske hekkebestanden er nå vurdert til å være i intervallet 300 - 550 reproduserende individ (Shimmings & Øyen 2015). Hekkebestanden ser nå ut til å være stabil, men arten er sårbar for ferdsel/forstyrrelse (Shimmings & Øyen 2015). Arten plasseres til kategori VU basert på kriteriet D1 (250-1000 reproduserende individ).
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
mulig
Hordaland
mulig
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
mulig
  • Ferskvannssystemer
  • Sterkt endret mark
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
> 90 %
Tidligere vurdering (2010)
NTº
  • Publikasjoner

    • Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. 2012. Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
    • Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011. The Third Finnish Breeding Bird Atlas. Finnish Museum of Natural History and Ministry of the Environment.
    • Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater og trender for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.