RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Cerastium brachypetalum  Pers.

raggarve

Kategori - kritisk truet CR

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
1,0
Gjeldende kriterier
B1b(iii,iv,v)c(iv)+2b(iii,iv,v)c(iv); C2a(i)b; D1
B.1
Utbredelsesområde
≤ 100 km²
Kjent utbredelsesområde
5 km²
Mørketall
1
Beregnet areal
5
B.2
Forekomstareal
≤ 10 km²
Kjent forekomstareal
4 km²
Mørketall
2
Beregnet areal
8
b.iii
Pågående reduksjon av kvalitet og/eller areal av artens habitat
b.iv
Pågående reduksjon av antall lokaliteter eller delpopulasjoner
b.v
Pågående reduksjon av antall reproduserende individ
c.iv
Ekstreme fluktasjoner i antall reproduserende individ
C.2
Pågående populasjonsreduksjon og
a.i
Totalt < 250 ind. og største delpopulasjon ≤ 50 individ
b
Totalt < 250 individ og ≥ 10 x fluktasjon
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 50
Bakgrunnsdata
Min
4
Max
40
Vurdert populasjonstørrelse
14.799999999999999
Raggarve Cerastium brachypetalum vurderes som kritisk truet (CR) fordi arten bare er kjent fra to små forekomster med kritisk små og fluktuerende antall individer, og med en tilbakegang med ukjent årsak. De to lokalitetene er begge i Te Kragerø, den ene kjent fra 1890-tallet til i dag, den andre oppdaget i 1995. Arten omtales med kart og diskuteres hos Fægri (1960). Arten vokser på åpen, tørr mark uten noe særpreg som tilsier at arten skal være så sjelden. I 1995 rapporteres på belegg i Osloherbariet ca. 100 individer på forekomsten i Ånnevika ved Grønnåsen, ca. 150 individer på forekomsten ved Valberg. I 1998 hadde hver av forekomstene i overkant av 20 individer (Melseth et al. 1999). Norsk botanisk forening rapporterer forekomst i Ånnevika i 2000 og 2007 (uten individtall) og i 2011 (4 individer). Arten er ettårig og med fluktuasjoner. Begge forekomstene ligger nær vei og tråkk, den ene også i et gruveområde. De er ekstremt sårbare og krever raske tiltak om arten skal beholdes i norsk natur. Den synes ha en tilbakegang ut over det som kan forklares ved inngrep. Muligens er tilbakegangen et resultat av kritisk små delpopulasjoner og stokastisk variasjon. Raggarve har noen få forekomster i Danmark og i Sør- og Øst-Sverige, men hovedutbredelsen er i Mellom- og Sør-Europa med spredte forekomster østover til Det kaspiske hav og i Nordvest-Afrika.
Telemark
kjent
  • Berg, ur og grunnlendt mark
  • Sterkt endret mark
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
< 10 %
Tidligere vurdering (2010)
CR
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
Utbygging/utvinning
Pågående Ukjent Ukjent

Ukjent
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Melseth, T.H., Grøstad, T. & Halvorsen, R. 1999. Raggarve Cerastium brachypetalum Pers., med Norges to eneste kjente lokaliteter i Kragerø, én gammel og én ny. Blyttia. 57: 109-116
    • Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. The coast plants.