Nils Hjalmar Odhner laget denne strektegningen basert på et fiksert individ samlet inn fra dypt vann i Skagerrak. 

Doridunculus echinulatus er en sjeldsynt dypvannsart som opprinnelig ble beskrevet fra Lofoten.

Kjennetegn

Doridunculus echinulatus kan bli opptil 13 mm i lengde. Den smale og avlange kroppen er dekket av en tykk og bred kappe. Kappa er oval i formen og har et innsnitt på den bakerste delen slik at halen kommer tydelig til syne. Både ryggsiden på kappa og halen er sparsomt besatt med spisse og koniske kappetuberkler av ulik størrelse. Mellom rinoforene og gjellebusken går to tydelige kjøler. Halen har en enkel kjøl som går sammen med den bakre kanten på kappa. Undersiden av kappa er besatt med stråleformede ribber.

Rinoforene er kølleformede og lamellate, og står opp fra en bred og glatt grop. Gjellebusken er liten og består av 3 til 5 enkle pinnate gjeller som sitter i en halvsirkel rundt den anale papillen.

Kroppsfargen er gråhvit til gulbrun, og det mangler andre former for ytre pigmentering.

G.O. Sars sine tegninger fra originalbeskrivelsen av arten. Individet ble funnet i Risvær i Lofoten. 

Utbredelse

Arten er kun funnet fra Trondheimsfjorden, Træna og Lofoten i Norge. I tillegg fant Nils Odhner den i tidligere innsamlet materiale fra nesten 600 meters dyp utenfor Grimstad i det som nå er den norske delen av Skagerrak.

Levesett

Det finnes ingen opplysninger omkring artens biologi, annet enn at den er funnet fra 180 til 600 meters dyp. I en nyere undersøkelse fra Japanhavet av Martynov og Roginskaya (2005) av den beslektede arten Doridunculus unicus, fant de at arter i denne slekta faktisk spiser på hydrozoer, noe som er uvanlig for arter innen denne underordenen, Doridina, som alle ellers spiser svamp og mosdyr.

Forvekslingsarter

Doridunculus echinulatus kan kanskje forveksles med Echinocorambe brattegardi fordi begge artene har store og runde kapper med innsnitt bak over halen samt lange og tydelige kappetuberkler. Men, D. echinulatus har to kjøler på ryggsiden, mens E. brattegardi mangler både kjøler og tydelig gjellebusk.

Etymologi

Slektsnavnet Doridunculus er sammensatt av Doris og det latinske ordet uncus som betyr liten, og henviser til en liten Doris.

Artsnavnet kommer fra det latinske navnet for piggsvin, echinus, og henviser til de spisse kappetuberklene.

Kilder

Martynov AV og Roginskaya IS (2005). A new species of the genus Doridunculus G. O. Sars, 1878 (Mollusca, Nudibranchia): a hydroid-feeding dorid from the abyssal depths of the Sea of Japan. Ruthenica 14(2): 135–145.

Odhner NH (1907). Northern and arctic invertebrates in the collection of the Swedish state museum (riksmuseum). III. Opisthobranchia and pteropoda. Kungliga Svenska Vetenskaps-Akademiens Handlingar, 54(1): 1–274.

Sars GO (1878). Bidrag til Kunskaben om Norges arktiske Fauna. I. Mollusca Regionis Arctcæ Norvegiæ. Oversigt over de i Norges arktiske Region forekommende Bløddyr. Universitetsprogram for første halvvaar 1878, Christiania: Brøgger, s. 1–466.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Doridunculus echinulatus G.O. Sars, 1878. www.artsdatabanken.no/Pages/329230. Nedlastet <dag/måned/år>.