Dendronotus europaeus er en art med smal kropp med stor variasjon i fargemønstre. Det gjør at den er vanskelig å skille fra nærstående arter. Den vanligvis brunspraglete arten lever på grunt vann fra lavt i fjæra og ned i tareskogen.

Kjennetegn

Dendronotus europaeus er langstrakt med relativt smal kropp, og som kan bli opptil 100 mm lang. Over munnen har den et munnslør med 5–6 forgrenede utvekster. Rinoforene sitter i en lang rinoforslire som har 5–6 forgrenede utvekster på kanten, der den bakerste utveksten er mye lenger enn de andre. Rinoforene er lamellate, med 11–17 lameller. Kroppen har 6–9 par gjeller med ulik størrelse, langs kanten på hver side. Gjellene har lang stilk, de har kraftig forgrening, som igjen har lange spisse forgreninger.

Kroppen er fra spraglete rødbrun, med matte hvite striper mellom gjellene, til individer med jevn gulaktig farge med små brune flekker. Pigmentering på gjeller mangler.

Utbredelse

Arten er relativt nylig beskrevet og er vanskelig å skille fra nærstående arter. Den er derfor så langt bare funnet spredt langs kysten fra Oslofjorden til Tromsø. Den er også kjent fra Storbritannia, Nederland og Sverige.

Levesett

Arten lever i tareskogen og på dypere vann ned til 150 m dyp. Den spiser hydrozoer og er observert spisende på polypper av Tubularia indivisa. Artens biologi er for øvrig dårlig kjent.

Forvekslingsarter

Tre arter Dendronotus, som alle er vanlige langs kysten, har ytre morfologiske karakterer som overlapper med hverandre; D. frondosus, D. lacteus og D. europaeus. De ytre karakterene som vanligvis brukes til identifikasjon, overlapper så mye at også eksperter på nakensnegler har vanskeligheter med å skille artene i felt, og fra bilder.

Det er mulig å få noe hjelp til identifikasjon fra ytre karaktertrekk, men det er altså viktig å huske at bredden i variasjon er så stor at den overlapper med de to andre artene. Dendronotus frondosus blir ikke større enn 50 mm, mens både D. lacteus og D. europaeus kan bli minst dobbelt så store. Hos D. europaeus er de andre og tredje forgreningene på gjellene lange og spisse, arten ser mer buskete ut. Den storvokste D. lacteus er hovedsakelig lys i fargen med en ikke gjennomsiktig hud, og har korte og butte forgreninger på gjellene. D. frondosus har oftest brunspraglete pigmentering, og har gjennomskinnelig hud. Det er all grunn til å være forsiktig med å sette navn på disse artene når vi finner individer.

Etymologi

Slektsnavnet Dendronotus har opphav i gresk, der dendros betyr trær og notus betyr rygg. Det viser til de treaktige forgrenede gjellene på ryggen.

Artsnavnet europaeus ble gitt til arten for den store utbredelsen i Europa den viste seg å ha da den først ble beskrevet.

Kommentarer

Arten er relativt nylig beskrevet som ny art. Den ble skilt ut fra hvordan Dendronotus frondosus tidligere ble oppfattet. Beskrivelsen har, sammen med revisjoner av D. frondosus og D. lacteus, gitt endring i kunnskap om disse artene. Revisjonene har gitt ny og oppdatert kunnskap, mens i tidligere litteratur vil artene være blandet sammen.

YouTube video: Film av Dendronotus europaeus

Den lange utveksten bakerst på rinoforslirene avslører at dette ikke er en Dendronotus frondosus, men en Dendronotus europaeus. Denne arten var imidlertid ikke beskrevet da videoen ble lagt ut. 

Kilder

Korshunova T, Bakken T, Grøtan VV, Johnson KB, Lundin K og Martynov A (2020). A synoptic review of the family Dendronotidae (Mollusca: Nudibranchia): a multilevel organismal diversity approach. Contributions to Zoology 90: 93–153. https://doi.org/10.1163/18759866-BJA10014

Korshunova T, Martynov A, Bakken T og Picton B (2017). External diversity is restrained by internal conservatism: New nudibranch mollusc contributes to the cryptic species problem. Zoologica Scripta 46(6): 683–692. https://doi.org/10.1111/zsc.12253

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Dendronotus europaeus Korshunova, Martynov, Bakken & Picton, 2017. www.artsdatabanken.no/Pages/326001. Nedlastet <dag/måned/år>.