Doto maculata
Doto maculata er en sjelden art langs norskekysten. Den er svært lik Doto coronata, men mangler rød pigmentering på gjellene samt rød prikk på de øverste gjelletuberklene.
Kjennetegn
Doto maculata er en art som kan bli opptil 6 til 9 mm lang. Kroppen er smal og snegleformet, der foten ved hodet er avrundet. Hodet er kort og firkantet med et stort munnslør som danner munnfliker som er dratt ut til sidene som runde lober. Rett bak hodet står rinoforene med en kort, traktformet rinoforslire som er glatt og avrundet i kanten, og som er dratt ut i front. Selve rinoforen er lang, glatt og fingerformet, og er dobbelt så lang som rinoforsliren. Området mellom basis på rinoforsliren og munnflikene mangler en tydelig avlang kjøl (nesevinger).
Ryggsiden er besatt med 4 til 5 par gjeller. Gjellene er kongleformede fordi de er satt sammen av 3 til 4 kranser med avlange men runde gjelletuberkler, der den øverste gjelletuberkelen er lengre, tynnere og stikker tydelig ut. Gjellene mangler tydelige pseudobranchier. Fordøyeleseskjertelen forgreiner seg slik at den danner en kort tarmkanal som ender ut i hver enkelt gjelle.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit. Kun ryggsiden er tett besatt med avlange mørkerøde flekker. I tuppen av hver gjelletuberkel finner vi en mørkerød prikk, men denne mangler på den øverste gjelletuberkelen. Tuppen på rinoforene er ofte sparsomt dekket med hvite prikker. Gjellene er som regel gjennomsiktige, men de kan ta farge fra tarmkanalen som gir en mørkere farge. Innsiden av hver gjelletuberkel har små hvite knuter som gir et hvitt fargeskjær.
Utbredelse
Doto maculata har sin hovedutbredelse ved de Britiske øyer og er funnet langs den atlantiske kysten fra Spania og nord til Norge. Arten har kun nylig blitt funnet fra norskekysten, nærmere bestemt fra Haugesund, Gulen og Kristiansund. Forklaringen ligger nok i at den er vanskelig å skille fra Doto coronata.
Levesett
Doto maculata er funnet fra fjæresonen og ned til 60 meters dyp. Den er assosiert med hydrozoen Halopteris catharina.
-
Doto maculata
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Erling Svensen
- Utgiver
- Last ned (3.1 MB)
- Rediger (Krever innlogging)
Forvekslingsarter
Doto maculata kan forveksles med Doto millbayana, Doto dunnei og Doto coronata.
Vi skiller D. maculata, D. millbayana, D. dunnei og D. coronata fra hverandre på formen på den øverste gjelletuberkelen på hver enkelt gjelle, samt form og tilstedeværelse av pseudobranchier.
Hos D. maculata finner vi en øverste gjelletuberkel som er mye lengre og kraftigere (og spissere enn hos D. millbayana) enn de andre gjelletuberklene, men denne mangler en mørkerød prikk i tuppen. Her er pseudobranchiene bladformede, men veldig små og utydelige.
Hos D. millbayana finner vi også en øverste gjelletuberkel som er mye lengre og kraftigere enn de andre gjelletuberklene, med en brunsvart prikk i tuppen. Her finner vi også i basis av gjellene tydelige og bladformede pseudobranchier som er spisse i hjørnet.
Hos D. dunnei finner vi også en øverste gjelletuberkel som er større enn de andre gjelletuberklene, men ikke i lengde, bare mye rundere i volum, med en sort prikk i tuppen. Her finner vi også i basis av gjellene tydelige og bladformede pseudobranchier som er avrundet i hjørnet.
Hos D. coronata er øverste gjelletuberkel helt likt formet som de andre gjelletubeklene på gjellene, like stor og avrundet i formen med mørkerød prikk i tuppen. Men, D. coronata mangler pseudobranchier.
Etymologi
Slektsnavnet Doto er et navn som kommer fra gresk mytologi, og er en av de 50 døtrene (neridene) til havnymfen Doris og havguden Nereus.
Artsnavnet maculata kommer fra latin og betyr flekkete. Det henviser antageligvis til de røde flekkene på ryggsiden av kroppen.
Kilder
Lemche H (1976). New British species of Doto Oken, 1815 (Mollusca: Opisthobranchia). Journal of the Marine Biological Association of the UK, 56: 691–706.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Doto maculata (Montagu, 1804). www.artsdatabanken.no/Pages/324484. Nedlastet <dag/måned/år>