F2 Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn

Sirkulerende innsjøvannmasser omfatter økosystemer i stillestående vann (lentiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med lang oppholdstid og forekomst av en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton. Lagdelte, fullsirkulerende vannmasser (F1 Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn og F3 Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser) kjennetegnes ved at det minst én (vanligvis to, iblant én) gang per år skjer en fullstendig omrøring av vann fra ulike dyp, som blant annet fører oksygenrikt overflatevann ned i de dypeste delene av innsjøen. Ikke-lagdelte vannmasser (F2 Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn og F4 Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser) kjennetegnes ved hyppig og full sirkulasjon uten fast årstidsmønster.

Innsjøer med ikke-lagdelte vannmasser (F2) er gjerne grunne og/eller vindeksponerte, slik at det ikke etablerer seg et sprangsjikt i sommerhalvåret. Det muliggjør sirkulasjon flere ganger i løpet av den isfrie perioden, og hyppigheten avhenger av hvor sterkt vindeksponert sjøen er. I en stille og varm periode sommerstid, kan de mest beskyttede av disse innsjøene utvikle en svak sjiktning, men denne sjiktningen er gjerne av kort varighet og preger ikke floraen eller faunaen slik som i F1. En presis fastsetting av om det finnes et sprangsjikt, krever temperaturmålinger på ulike dyp gjennom sesongen, spesielt fra midtsommer til starten på høsten. Begrepet «polymiktisk» benyttes om innsjøer uten lagdeling, med vannmasser som vanligvis sirkulerer flere enn to ganger i året.

Som en praktisk tilnærming ved kartlegging, kan størrelsen på innsjøen, som kommer til uttrykk gjennom LKM-en SM Størrelsesrelatert miljøvariasjon (i vannsystemer), brukes som en indikator på om sjøen kan være sjiktet eller ikke. Innsjøer med areal over 5 km² og et middeldyp over 15 m, er definert som «stor og dyp innsjø» (SM·b; stor og dyp vannforekomst). Innsjøer med areal mellom 0,5 km² og 5 km² og middeldyp over 15 m (SM·c, middels stor og dyp vannforekomst), er definert som en «middels stor innsjø». De store og dype innsjøene og de middels store innsjøene vil vanligvis være sjiktet, og vannmassene tilhører F1 eller F3. Innsjøer som har et areal mellom 0,05 km² og 0,5 km² og største dyp mellom 5 og 15 m (SM·d, liten og temmelig dyp vannforekomst) er her definert som «liten innsjø». Disse vil kunne være sjiktet hvis de er relativt skjermet for vind. Innsjøer som ligger vindutsatt ved kysten eller over tregrensa vil ofte ikke være sjiktet, og vannmassene tilhører da F4 eller F2. Vannforekomster som er mellom 0,005 og 0,05 km² og har et største dyp som er mindre enn 5(–10) m (SM·e, liten og grunn vannforekomst), er her definert som «stort tjern», mens vannforekomster mellom 500 og 5000 m² og med største dyp mindre enn 5 m (SM·f) er definert som «lite tjern». Vannforekomster med areal under 500 m² betegnes «dam» eller «pytt». Tjern, dammer og pytter er i utgangspunktet ikke sjiktet og regnes til polymiktiske innsjøer (F2 eller F4). Det er altså bare de små innsjøene (SM·d) som ikke lar seg direkte tilordne F1/F3 eller F4/F2 på grunnlag av størrelse og dyp, uten i tillegg å vurdere graden av potensiell vindeksponering.

En viktig LKM i hovedtypen F1 er FS Fiskesamfunnskompleksitet. FS er delt inn i fem basisklasser (FS·a, FS·b, FS·c og FS·d) i tillegg til basisklassen for fisketomme vannmasser (FS∙0), etter ulike fiskearters påvirkning på krepsdyrsamfunnet i innsjøene. De minst effektive planktonspiserne er ørret, røye, laks, harr, abbor og ørekyte (FS·a: enkelt fiskesamfunn, hvorav minst en av artene ørret, røye, harr eller abbor må være til stede). En innsjø som bare har abbor, har altså også et enkelt fiskesamfunn. Neste basisklasse, moderat komplekse fiskesamfunn (FS·b), inneholder planktonspiserne sik, lagesild og krøkle, ofte sammen med gjedde og lake. I tillegg kan en eller flere arter fra det enkle fiskesamfunnet være til stede. For å plassere en vannmasse til FS·b, moderat komplekst fiskesamfunn, må enten sik eller lagesild eller krøkle være til stede. De to siste basisklassene (FS·cd), som begge omfatter komplekse fiskesamfunn, forutsetter forekomst av karpefisk i tillegg til sik, lagesild eller krøkle. Mort, laue, gullbust, sørv og flire har stor evne til nedbeiting av krepsdyrsamfunn. Karpefiskene beiter primært i epilimnion, mens sik, lagesild og krøkle også beiter i hypolimnion. De nevnte karpefiskene er primært littorale arter, men vil kunne opptre pelagisk i mindre og mellomstore innsjøer, særlig i fravær av sik, lagesild eller krøkle. I store og dype innsjøer (SM·b) med sik, lagesild eller krøkle, vil karpefiskenes påvirkning på pelagiske krepsdyr være mer begrenset enn i små og mellomstore sjøer (SM·cd). Det skilles derfor mellom to basisklasser for komplekst fiskesamfunn. I de små og mellomstore innsjøene regnes fiskesamfunnet som komplekst (FS·c) dersom minst en av artene mort, laue, gullbust, sørv eller flire er til stede, sammen med andre arter. For at fiskesamfunnet skal regnes som komplekst i de store og dype innsjøene (FS·d), må minst en av artene sik, lagesild eller krøkle, og samt minst en av artene mort, laue, gullbust, sørv eller flire være til stede.

Tilordning til basistrinn langs LKM-en FS, gjøres på grunnlag av fiskesamfunnet de siste 15–20 år. Fiskearter som er innført i en innsjø for mer enn 20 år siden, skal altså regnes som en del av fiskesamfunnet i innsjøen. Det er viktig å legge til at beskrivelsessystemet må brukes for å beskrive om en fiskeart er fremmed (utsatt etter 1800), eller har en sannsynlig naturlig forekomst i innsjøen. Fiskearter som er satt ut for mer enn 20 år, defineres som en del av det «naturlige fiskesamfunnet» kun når fiskesamfunnet skal kategoriseres til basisklasse langs LKM-en FS. Hvis en fiskeart er satt ut for mindre enn 15 til 20 år siden, og denne fiskearten har en strukturerende effekt på faunaen i innsjøen, tilhører innsjøen hovedtypen F11 Innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer. Hovedtypen F1 skilles fra F2 ved fravær av et sprangsjikt i sommerhalvåret.

Sirkulerende innsjøvannmassers organismesamfunn inneholder pelagiske organismer, både aktivt svømmende (nekton) og passivt flytende arter (plankton), samt organismer som lever i og på vannoverflata (neuston). Som økosystem er sirkulerende innsjøvannmasser et delvis lukket system.

F2 Ikke lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn er delt inn i 18 grunntyper basert på variasjonene innenfor tre LKMer:

KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de fire hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) svært kalkfattig (KA∙ab, < 1 mg Ca/l), noe kalkfattig (KA∙cd, 1–4 mg Ca/l), kalkrik (KA∙efg, 4–20 mg Ca/l) og svært kalkrik (KA∙hi, > 20 mg Ca/l), på grunnlag av variasjon i påvekstalger og bunndyr langs denne gradienten.

FS Fiskesamfunnskompleksitet (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de tre hovedtypetilpassede klassene basert på basisklasser 1) enkelt fiskesamfunn (FS∙a, til stede med minst en av fiskeartene ørret, røye, harr eller abbor), 2) middels komplekst fiskesamfunn (FS∙b, til stede med minst en av artene sik, lagesild eller krøkle og 3) komplekst fiskesamfunn (FS∙cd, karpefisk i tillegg til sik, lagesild eller krøkle).

HU Humusinnhold (vannfarge) (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) klart vann (HU∙0a, 0–30 mg Pt/l) og 2) humøst vann (HU∙bc¤, > 30 mg Pt/l).

F2-1 Svært kalkfattige og klare grunne vannmasser med enkelt fiskesamfunn

F2-2 Svært kalkfattige og humøse grunne vannmasser med enkelt fiskesamfunn

F2-3 Noe kalkfattige og klare grunne vannmasser med enkelt fiskesamfunn

F2-4 Noe kalkfattige og humøse grunne vannmasser med enkelt fiskesamfunn

F2-5 Moderat kalkrike grunne vannmasser med enkelt fiskesamfunn

F2-6 Svært kalkrike grunne vannmasser med enkelt fiskesamfunn

F2-7 Svært kalkfattige og klare grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn

F2-8 Svært kalkfattige og humøse grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn

F2-9 Noe kalkfattige og klare grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn

F2-10 Noe kalkfattige og humøse grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn

F2-11 Moderat kalkrike grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn

F2-12 Svært kalkrike grunne vannmasser med middels komplekst fiskesamfunn

F2-13 Svært kalkfattige og klare grunne vannmasser med komplekst fiskesamfunn

F2-14 Svært kalkfattige og humøse grunne vannmasser med komplekst fiskesamfunn

F2-15 Noe kalkfattige og klare grunne vannmasser med komplekst fiskesamfunn

F2-16 Noe kalkfattige og humøse grunne vannmasser med komplekst fiskesamfunn

F2-17 Moderat kalkrike grunne vannmasser med komplekst fiskesamfunn

F2-18 Svært kalkrike grunne vannmasser med komplekst fiskesamfunn

For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de 18 grunntypene.

SA Marin salinitet (uLKM). Vannmasser uten salt (SA·0, 0 ppt) kan skilles fra saltvannspåvirkede vannmasser (SA·a, 0–0,5 ppt).

TU Turbiditet (uLKM). Vannmasser med lav turbiditet (TU·0ab, STS < 10 mg/l) kan skilles fra turbide vannmasser (TU·c¤, STS > 10 mg/l).