O1 Fast elvebunn

Hovedtypen O1 omfatter fastbunn i elver som består av fast fjell, blokker og stein. «Fast bunn» betyr at bunnen skal ligge fast. For elver som ikke renner over fast fjell, vil vannføringen og helningsgraden bestemme hvilke kornstørrelser som bør regnes som fastbunn og hvilke som bør regnes som sedimentbunn. For mange elver vil kornstørrelser over 256 mm regnes som fast fjell. For å flytte slike blokker kreves en strømningsenergi større enn 400 W/m². For litt bratte, mellomstore elver med midlere vannføring på 40-50 m³/s og midlere flomvannføring over 350 m³/s, tilsvarer det en flom som er større enn 10-årsflommen. For store og litt brattere elver, kan en 10-årsflom passere 1 000 m³/s, avrundete blokker må være større enn 512 mm for å regnes som fastbunn. For små elver med liten flomvannføring vil stein helt ned mot 64 mm kunne regnes som fastbunn.

For alle størrelser av elver og bekker som ikke renner over fast fjell, er det helningsgraden og vannføringen ved 10-årsflom som bestemmer kornstørrelsesgrensa mellom fastbunn og sedimentbunn. Fastbunn kjennetegnes ofte ved at substratet består av fast fjell eller kantete steiner og blokker. Når steiner og blokker med avrundete kanter forekommer rikelig i ei elv med flomvannføring som ikke kan flytte dette materialet, står vi sannsynligvis overfor en «fossil elvebunn». Den fossile elvebunnen består av grovt materiale som ble avsatt av fluviale eller glasifluviale prosesser i en tid der elva hadde mye større vannføring (f.eks. under isavsmeltingen etter siste istid). Fluviale prosesser omfatter virkningen av vann- og sedimenttransport i elver og bekker, mens glasifluviale prosesser er knyttet til breelver. Både fluviale og glasifluviale prosesser gir opphav til løsmasseavsetninger som kan danne karakteristiske landformer.

O1 Fast elvebunn er vanlig i elver som renner over fast fjell, gjennom litt brattere terreng med god tilgang på grovt substrat, eller har «fossil bunn». Slike forhold er vanlig både i fjellområdene i Sør- og Nord-Norge, på Vestlandet og i fjell- og dalstrøkene på Østlandet. For store og mellomstore elver vil energien i vannmassene sortere substratet hyppig nok til å resultere i relativt klare grenser mellom fast bunn og O2 Elvesedimentbunn. I slike elver forekommer sedimentbunn svært ofte i små, litt skjermete lommer, bakevjer etc. Spesielt i mindre elver og bekker vil fast elvebunn ofte forekomme i finmosaikk med sedimentbunn. På slike lokaliteter vil alle kategorier av kornstørrelser kunne forekomme innenfor små arealer og relativt korte avstander.

Det er viktig å være klar over at de hovedtypetilpassede trinninndelingene av KA kalkinnholdsgradienten i elv og innsjø er forskjellige. Årsaken er at elvevannet generelt har lavere kalsiumkonsentrasjon enn vannet i innsjøer, det vil si at elvevann og innsjøvann i samme vassdrag, med samme nedbørfelt, normalt vil ha betydelig forskjellig kalsiumkonsentrasjon. Kalkinnhold over 20 mg Ca/l forekommer bare i bekker eller mindre «underjordiske» elver som renner igjennom kalkstein eller marmor. Merk også at begrepene som er brukt til å beskrive de hovedtypetilpassete trinnene langs KA på elvebunn (og dermed til å navnsette grunntyper og kartleggingsenheter), ikke har samme betydning som på innsjøbunn. For eksempel brukes «moderat kalkrik» om KA∙cd i O1, mens samme begrep brukes om KA∙efg i L1.

O1 Fast elvebunn mangler vanligvis karplantevegetasjon. Eventuell vegetasjon på fast fjell domineres av påvekstalger. På blokkmark og stein vil det ofte finnes en kombinasjon av grønnalger og moser. Samfunn av insekter, f.eks. steinfluer Plecoptera, vårfluer Trichoptera og knott Simuliidae er vanlig. Karplanter forekommer sjelden, men kan finnes der små hulrom er fylt opp av finere sedimenter.

O1 Fast elvebunn er delt inn i 28 grunntyper basert på variasjonen innenfor seks miljøvariabler:

KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de fire hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) svært kalkfattig (KA·a, < 0,5 mg Ca/l), 2) noe kalkfattig (KA·b, 0,5–1 mg Ca/l), 3) moderat kalkrik (KA·cd, 1–4 mg Ca/l) og 4) svært kalkrik (KA·efgh, > 4 mg Ca/l), på grunnlag av variasjon i påvekstalger og bunndyr langs denne gradienten.

VF Vannforstyrrelsesintensitet (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de fire hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) stilleflytende elv (VF·0a), 2) elv med brutt overflate (VF·bc), 3) elv med moderat stryk (VF·d) og 4) elv med hvitstryk (VF·e). Skillet mellom elv med brutt overflate og elv med moderat stryk går ved vannbevegelser som kan flytte på kornstørrelser på 64 mm, dvs. rundt 1 m/s.

HU Humusinnhold (vannfarge) (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) klar (HU·0a, 0–30 mg Pt/l) og 2) humøs (HU·bc¤, > 30 mg Pt/l).

BU Bunnujevnhet (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) jevn (BU·0abc) og 2) svært ujevn (BU·¤).

TU Turbiditet (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) klar (TU·0ab, STS < 10 mg/l) og 2) turbid (TU·c¤, STS > 10 mg/l).

GS Grottebetinget skjerming (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basisklasser fra ingen grotte (GS·0abcd) og 2) indre deler av dyp grotte (GS·¤).

O1-1 Svært kalkfattig fastbunn i klar og stilleflytende elv

O1-2 Svært kalkfattig fastbunn i klar elv med brutt overflate

O1-3 Svært kalkfattig fastbunn i klar elv med moderat stryk

O1-4 Svært kalkfattig fastbunn i klar elv med hvitstryk

O1-5 Noe kalkfattig fastbunn i klar og stilleflytende elv

O1-6 Noe kalkfattig fastbunn i klar elv med brutt overflate

O1-7 Noe kalkfattig fastbunn i klar elv med moderat stryk

O1-8 Noe kalkfattig fastbunn i klar elv med hvitstryk

O1-9 Moderat kalkrik fastbunn i klar og stilleflytende elv

O1-10 Moderat kalkrik fastbunn i klar elv med brutt overflate

O1-11 Moderat kalkrik fastbunn i klar elv med moderat stryk

O1-12 Moderat kalkrik fastbunn i klar elv med hvitstryk

O1-13 Svært kalkrik fastbunn i klar og stilleflytende elv

O1-14 Svært kalkrik fastbunn i klar elv med brutt overflate

O1-15 Svært kalkrik fastbunn i klar elv med moderat stryk

O1-16 Svært kalkrik fastbunn i klar elv med hvitstryk

O1-17 Kalkfattig fastbunn i humøs og stilleflytende elv

O1-18 Kalkfattig fastbunn i humøs elv med brutt overflate

O1-19 Kalkfattig fastbunn i humøs elv med moderat stryk

O1-20 Kalkfattig fastbunn i humøs elv med hvitstryk

O1-21 Kalkrik fastbunn i humøs og stilleflytende elv

O1-22 Kalkrik fastbunn i humøs elv med brutt overflate

O1-23 Kalkrik fastbunn i humøs elv med moderat stryk

O1-24 Kalkrik fastbunn i humøs elv med hvitstryk

O1-25 Kalkfattig og svært ujevn fastbunn i klar elv med stryk

O1-26 Kalkrik og svært ujevn fastbunn i klar elv med stryk

O1-27 Turbid fast elvebunn

O1-28 Fast elvebunn i grotte

For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjonen innenfor de 28 grunntypene i større detalj.

NT Næringstilførselstillegg (tLKM). Fastbunn med ubetydelig til betydelig næringstilførsel (0ab) kan skilles fra fastbunn med svært stor næringstilførsel (¤).

SA Marin salinitet (uLKM). Fastbunn i ferskvann (0, 0 ppt) kan skilles fra fastbunn i saltsprutpåvirket elvebunn (a, 0–0,5 ppt).