Om kunnskapsstatusrapporten
Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har, i samarbeid med en rekke fageksperter, gjort en vurdering av kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge. Rapporten dekker alle encellede og flercellede eukaryote organismer i norske arealer på den nordlige halvkule.
- Innhold
- Hovedmålet med kunnskapsrapporten
- Hvem har utført vurderingene?
- Metodikk
- Tidligere kunnskapsrapporter
Hovedmålet med kunnskapsrapporten
- gi en oversikt over antallet påviste arter i Norge, samt å estimere antallet uoppdagede arter innenfor de vurderte gruppene
- vurdere hvor god kunnskap vi har om artsgruppene for parameterne taksonomi, utbredelse og økologi
En oversikt som synliggjør kunnskapshull er et nyttig verktøy for å prioritere hvor ressurser til forskning og kartlegging bør settes inn.
Hvem har utført vurderingene?
Arbeidet er utført av i alt 56 fagpersoner, medregnet redaktørene Hallvard Elven og Geir Søli ved Naturhistorisk museum, UiO. Fagpersonene representerer en stor del av den ekspertisen som finnes i Norge på de vurderte gruppene. De fleste bidragsyterne er tilknyttet vitenskapelige institusjoner og museer. I tillegg har også mange privatpersoner bidratt. For noen organismegrupper har også eksperter fra våre naboland kommet med innspill.
I mangelen på eksperter innenfor enkelte organismegrupper er noen grupper ikke vurdert.
Metodikk
Premisser og avgrensninger
Rapporten dekker alle éncellede og flercellede eukaryote organismer. De eukaryote organismene (domene Eukaryota) omfatter rikene Animalia (dyreriket), Protozoa (protistriket), Chromista (det gule riket), Fungi (soppriket) og Plantae (planteriket). Rapporten omfatter ikke de to rikene Archaea (erkebakterier) og Bacteria (bakterier), som til sammen utgjør de prokaryote organismene, og heller ikke virus. Klassifikasjonen som er brukt i rapporten avviker noe fra den man finner i Artsnavnebasen, og følger i hovedsak den siste fortolkningen av Cavalier-Smiths klassifikasjonssystem hvor alle levende organismer deles inn i sju riker (se rapporten for mer informasjon).
Vurderingene er gjort for alle riker og alle rekker. Innenfor de større rekkene er det gjort vurderinger på lavere taksonomisk nivå, som klasse, orden, familie og i mange tilfeller også slekt.
Prosjektet er geografisk begrenset til norske arealer på den nordlige halvkule slik de er definert i Artsprosjektet, det vil si fastlandsdelen av Norge (inklusiv nærliggende øyer), Svalbard (Spitsbergen og øyene omkring, Bjørnøya og Hopen), havområdene rundt Norges fastland (norsk territorialfarvann pluss norsk økonomisk sone), fiskevernsonene inklusiv territorialfarvann rundt Svalbard, og fiskerisonen inklusiv territorialfarvann rundt Jan Mayen. Dette arealet utgjør til sammen ca. 2 504 000 km2.
Vurderingsarbeidet
For hver behandlet artsgruppe er følgende parametere vurdert:
- Totalt antall påviste arter i Norge
- a) Antall påviste marine arter
- b) Antall påviste limniske arter
- c) Antall påviste terrestriske arter
- Antatt antall arter i Norge (påviste + ukjente)
- Antall påviste arter globalt
- Kunnskapsstatus: Taksonomi (skala 0 – 5)
- Kunnskapsstatus: Utbredelse (skala 0 – 5)
- Kunnskapsstatus: Økologi (skala 0 – 5)
- Fagekspertise i Norge
Parameterne vil i mange tilfeller være vanskelige å estimere med rimelig grad av sikkerhet. Særlig vil overslaget over antall ukjente arter ofte være beheftet med stor usikkerhet, og da spesielt for dårlig kartlagte artsgrupper
Tidligere kunnskapsrapporter
Den første rapporten om kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge kom i 2011, og en oppfølging kom i 2016. Under finner du begge rapportene.