Cadlina laevis er en vanlig art langs norskekysten der den spiser på svamper. Arten er karakteristisk med sine svovelgule kjertler som kan skille ut svovelsyre som forsvar mot rovdyr.

Kjennetegn

Cadlina laevis kan bli opptil 32 mm lang. Den har en avlang, oval og meget flat kroppsform, der kappa dekker hele kroppen. Kappa er tett besatt med bittesmå koniske kappetuberkler av ulik størrelse. Fordi kappetuberklene er så små, får arten et noe glatt utseende. Kappetuberklene mangler kalkspikler, men kalkspiklene er tydelig til stede i selve kappestrukturen.

Øverst på kappa over hodet sitter rinoforene, som er lange og kraftige med en avskåret spiss i tuppen. Rinoforene er lamellate, med 11-18 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene kan trekkes fullstendig inn i egne lommer i kappa. Kanten på rinoforlommene er besatt med små tuberkler.

Bakerst på kappa over halen sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken har 6 til 8 multipinnate gjeller, det vil si fjærformede gjeller med mange forgreininger. Gjellebusken kan trekkes inn (er retraktil) i en egen lomme. Kanten på gjellebusklommen er glatt.

Kroppsfargen kan være fra nesten gjennomsiktig hvit til nesten gjennomsiktig gul, eller helt hvit eller helt gul. Den gjennomsiktig hvite fargevarianten er vanligst å observere. Langs kanten på ryggsiden av kappa finner vi kjertler som skiller ut svovelsyre. Disse er som regel synlige som større gule eller hvite uregelmessige flekker som kan sees rett under huden på kappa. Rinoforene og gjellebusken har samme farge som kroppen.

Utbredelse

Arten har en utbredelse fra Middelhavet i sør og nordover langs den europeiske vestkysten fra Spania til de Britiske øyer, den svenske vestkysten, Færøyene, Island, Grønland, og østover i Barentshavet til Kvitehavet. I Norge er den funnet langs hele kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden, og på Svalbard.

Levesett

Arten er vanlig fra fjæresonen og ned til 700 meters dyp. Den spiser på skorpedannende svamper innen slektene Halisarca, Dysidea, Hemimycale, Stylotella og Sycon. Arten har direkte utvikling, det vil si at larvene etter klekking av eggene ikke svømmer fritt i vannmassene som veligerlarver, men kryper ut som bittesmå kopier av voksne individer.

Forvekslingsarter

Helt hvite individer av Cadlina laevis som har hvite eller utydelige syrekjertler, kan ligne litt på sin nærmeste slektning Aldisa zetlandica. Artene kan skilles fra hverandre på kappeturberklene. Kappetuberklene hos A. zetlandica er tydelig store og runde i formen, mens de hos C. laevis er små og flate.

Etymologi

Slektsnavnet Cadlina henviser til Kadlin Gange-Rolvsdotter, et navn Rudolph Bergh i 1879 hentet fra den islandske Laksdølasagaen.

Artsnavnet laevis kommer fra latin og betyr glatt. Den henviser til Linnès opprinnelige beskrivelse av individer av arten som hadde relativt utydelige kappetuberkler, og som dermed fremsto som glatte på ryggsiden.

Kommentarer

I 1876 beskrev Herman Friele og Gerhard Armauer Hansen arten Cadlina glabra fra Florø. De mente dette måtte være en egen art fordi de ikke kunne finne tydelige kappetuberkler på ryggsiden, det vil si at den fremsto som glatt, samt at den hadde flere tannrekker i raspetunga (radula) enn beskrivelsen for C. laevis hadde angitt. Artsnavnet glabra kommer fra latin og betyr skallete. Arten har ikke blitt funnet igjen siden, men har overlevd som en egen art i litteraturen. Statusen er ukjent og det er vanlig brukt at navnet i dag er inkludert som et synonym til Cadlina laevis.

Kilder

Friele H og Hansen A (1876). Bidrag til Kundskaben om de norske Nudibranchier. Forhandlinger i Videnskabs-Selskabet i Christiania, 1875: 69–80.

Korshunova TA, Fletcher K, Picton B, Lundin K, Kashio S, Sanamyan N, Sanamyan K, Padula V, Schrödl M og Martynov A (2020). The Emperor’s Cadlina, hidden diversity and gill cavity evolution: new insights for the taxonomy and phylogeny of dorid nudibranchs. Zoological Journal of the Linnean Society, 20: 1–66.

Odhner NH (1939). Opisthobranchiate Mollusca from the western and northern coasts of Norway. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, 1939: 1–92.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Cadlina laevis (Linnaeus, 1767). https://www.artsdatabanken.no/Pages/316496. Nedlastet <dag/måned/år>