Aeolidia papillosa er en storvokst art med mange cerata og mørk pigmentering. Arten er svært variabel i farge. Dette er en av de artene som er vanlig å finne i fjæra og på flytebrygger.

Kjennetegn

Aeolidia papillosa er en stor og langstrakt art som kan bli opptil 120 mm lang. Kroppen er bred i fremenden og den smalner av bakover. Hodet er bredt med korte fothyrno. Munntentaklene er delvis gjennomskinnelige, og er lengre enn rinoforene. Rinoforene er glatte, har en konisk form og er butte i enden. Kroppen er tett besatt med lange og tynne cerata, som er arrangert i opptil 25 rekker, hver rekke med 8–12 cerata. De er runde i tverrsnitt. Cerata foran på kroppen og på bakkroppen er kortere enn de på midten av kroppen. På ryggen bak rinoforene er det et nakent felt uten cerata.

Kroppen er svært variabel i farge, fra lys beige via sennepsaktig gulbrun til mørk rødlig eller brun. Kroppen er dekket med store og små pigmentflekker, som er mørkere enn bakgrunnsfargen og varierende i fargeintensitet. Rinoforene er mørke, noe mørkere enn kroppsfargen, men lysere mot tuppen, og kan ha lyse pigmentflekker. Tarmkanalen i cerata har samme farge som kroppen, men som oftest i en mørkere tone. Tuppen på cerata som oftest lys, hvit til beige, og ofte observeres hvite eller lyse pigmentflekker på cerata.

Utbredelse

Arten er kjent fra både vestsiden og østsiden av Atlanterhavet, og fra Alaska. I Europa er den funnet fra atlanterhavskysten av Portugal og Spania nord til Finnmark, og østover i Kvitsjøen.

Levesett

Arten lever fra fjæra og ned til omtrent 30 m dyp. Dette er en art som kan være lett å finne i fjæra, på flytebrygger og bryggestolper. Den observeres gjerne der det sitter ulike arter sjøanemoner, som er de foretrukne byttedyrene. Ofte finnes individer blant sjønellik Metridium senile som ser ut til å være favorittbyttet. Individer kan også finnes krypende på bløtbunn.

Forvekslingsarter

Aeolidia papillosa kan forveksles med den svært like Aeolidia filomenae som har en hvit V- eller Y-formet pigmenttegning på hodet. Denne tegningen mangler hos A. papillosa.

Etymologi

Slektsnavnet Aeolidia er avledet fra Aeolidis som var datter til vindenes gud Aeolus i gresk mytologi.

Artsnavnet papillosa kommer fra latin og betyr vortete/med vorter og viser til de tallrike papillene (cerata) på ryggen.

Kommentarer

Aeolidia papillosa ble revidert og gitt en formell rebeskrivelse i en artikkel i 2016, i forbindelse med beskrivelse av flere arter i slekta. Det førte til at vår oppfattelse av denne arten ble innskrenket sammenlignet med litteraturen som er vanlig å bruke i dag.

Denne arten var en av de første nakensneglene som ble beskrevet. Siden den er svært variabel i farge har mange arter rundt omkring i Europa blitt beskrevet, som senere har blitt synonymisert med denne arten. Det kan derfor være utfordrende å finne igjen denne arten i den eldre litteraturen. Blant annet beskrev biskop John Ernst Gunnerus en art i 1770 fra Bodø-området han kalte Doris bodoensis.

Kilder

Kienberger K, Carmona L, Pola M, Padula V, Gosliner TM og Cervera JL (2016). Aeolidia papillosa (Linnaeus, 1761) (Mollusca: Heterobranchia: Nudibranchia), single species or a cryptic species complex? A morphological and molecular study. Zoological Journal of the Linnean Society 177: 481–506.

Lundin K, Malmberg K og Pleijel, F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. SLU Artdatabanken, Uppsala. 352s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Aeolidia papillosa (Linnaeus, 1761). www.artsdatabanken.no/Pages/311675. Nedlastet <dag/måned/år>