Ekornmose
Leucodon sciuroides
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Ekornmose vokser i grønne til mørkegrønne matter. De primære stenglene er krypende på substratet, mens de sekundære skuddene er utstående. Skuddene er nesten ugreinet og opp til 5 cm lange. De sekundære skuddene er alltid sterkt bøyd oppover med opprette blad i tørr tilstand, mens de er mer rett utstående med sprikende blad i fuktig tilstand. Bladene har tydelige lengdefolder og har en eggrund til bredt eggrund nedre del, mens de i øvre del gradvis smalner av i en noe utdratt spiss. Bladnerven er kort eller mangler helt. Bladkanten er slett med unntak av noen små tenner nær spissen. Bladkanten er plan eller svakt tilbakebøyd. Hjørnecellegruppene er avvikende med sine korte celler og når langt oppover langs bladkanten. Arten er særbu og sporofytter forekommer sjelden. I bladhjørnene i øvre deler av skuddene finnes iblant rikelig med små, lett avfallende greiner som fungerer som vegetative spredingsenheter.
Forvekslingsarter
Ekornmose er karakteristisk med sine oppbøyde skudd i tørr tilstand og blad uten nerve og med tydelige lengdefolder. Ryemose Antitrichia curtipendula kan igne, men vokser i tykkere matter, har blad med lang nerve og tydelige tenner i bladspissen.
Økologi
Ekornmose vokser både på trestammer og kalkrike blokker og berg. Den trives i åpne områder, men kan også vokse i skog. Den finnes fra havnivå og langt opp i fjellet.
Utbredelse
Arten er utbredt i hele landet. Foruten de andre nordiske landene finnes arten også vanlig i store deler av Europa, Makaronesia, Nord-Afrika og Asia.