Svart dvergmarihøne finnes over det meste av Norge der det vokser furu, men er særlig vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Arten kan gjenkjennes på størrelsen og at den er ensfarget svart. 

Kjennetegn

Voksne: Hodet, pronotum og dekkvinger er ensfarget svarte. Dekkvingene er tett punktert og har kort og lys behåring som er ensrettet bakover ved basis og skrått utover mot spissen. Første bakkroppsledd har ufullstendige lårlinjer mot sidene. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler og bein er svarte. Antennene er korte. Lengde: 2,2–3,0 mm. 

Utbredelse

Svart dvergmarihøne er vanlig over det meste av Norge der det vokser furu. Det er imidlertid få funn fra Vestlandet og Nord-Norge. Den har en vid utbredelse i Norden, Europa og finnes østover i Sibir, samt i Mongolia og Kasakhstan. 

Habitat for svart dvergmarihøne Scymnus nigrinus. Lomtjønna i Estenstadmarka, Trondheim i Trøndelag.

Levesett

Svart dvergmarihøne lever av bladlus på furu, og finnes i mange naturtyper der furu inngår. Den er ofte å finne på frittstående furuer, som for eksempel på myr. Arten overvintrer som voksen i strøfall og blant løv og mose. 

Forvekslingsarter

Svart dvergmarihøne er blant de største av våre dvergmarihøner og kan slik sett ikke forveksles med andre arter. Den er imidlertid lik rød dvergmarihøne Scymnus abietis i størrelse og morfologi, men sistnevnte er ensfarget rødbrun. Små eksemplarer kan ligne grasdvergmarihøne Scymnus femoralis, men denne er mer rund i kroppsformen og har lysere bein.