Eikedvergmarihøne Scymnus auritus Thunberg, 1795

Voksne: Grunnfargen på pronotum og dekkvinger er svart. Dekkvingene kan være smalt lysere i spissen. Dekkvingene er tett punktert med kort og lys behåring som er ensrettet bakover ved basis og skrått utover mot spissen. Siste bukledd er rødbrunt. Hos hannen er hodet og pronotums sidekanter og framkant bredt rødoransje. Hunnen har rødbrunt hode og helsvart pronotum. Første bakkroppsledd har fullstendige lårlinjer. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler og bein er brune til brunsvarte. Antennene er korte. Lengde: 2,0–2,4 mm. 

Eikedvergmarihøne er i Norge vidt utbredt på Østlandet og Sørlandet. Ellers i Norden er den utbredt i Danmark og sørlige deler av Sverige og Finland. Den har en vid utbredelse i Europa og østover i Asia til øst i Sibir og nordlige deler av Kina. 

Eikedvergmarihøne finnes helst i løvskog og skogkanter med buskvegetasjon. Den lever av bladlus og finnes hovedsakelig på eik, men av og til også på selje eller andre løvtrær. Arten overvintrer som voksen under bark eller strøfall.