Flat dvergmarihøne er en vanlig art i Norge, og forekommer i en rekke naturtyper, men helst på våtmark eller i strandenger. Arten har to karakteristiske langstrakte rødbrune flekker som dekker nesten hele dekkvingene. 

Kjennetegn

Voksne: Grunnfargen på hodet, pronotum og dekkvinger er svart. Dekkvingene har to store og vel avgrensete rødbrune flekker som dekker det meste av dekkvingene og som er litt smalere på midten slik at flekkene blir 8-tallformet. De rødbrune tegningene kan variere noe i størrelse fra oppdelt i fire flekker til helbrune dekkvinger hos ekstreme former. Kroppen er forholdsvis langstrakt og flat sett fra siden. Dekkvingene er tett punktert med kort og lys behåring som er svakt hvirvlet. Første bakkroppsledd har ufullstendige lårlinjer mot sidene. Frambrysttappen (mellom framhoftene) er uten to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler og bein er rødbrune. Antennene er korte. Kroppsstørrelsen varierer mye. Lengde: 1,4–2,0 mm. 

Utbredelse

Flat dvergmarihøne har en vid utbredelse i Norge og er funnet over det meste av landet. Likeledes er den vidt utbredt både i Norden og Europa for øvrig. Den er også funnet i Nord-Afrika, vestre deler av Asia og østover i Sibir. 

Levesett

Flat dvergmarihøne finnes i en rekke ulike naturtyper, men er kanskje mest vanlig på fuktig mark på strandenger, myrer, fuktenger og i skogkanter. Arten finnes både i feltsjiktet i gras- og urtevegetasjon og blant busker og trær. Arten overvintrer som voksen i strøsjiktet. 

Forvekslingsarter

Flat dvergmarihøne har karakteristiske tegninger og er normalt enkel å skille fra andre arter, men store eksemplarer, og særlig dersom de er funnet på strandenger, kan forveksles med den sjeldne arten fjæredvergmarihøne Nephus limonii. Sistnevnte art er større, har mer utpreget 8-tallformet flekk på dekkvingene og med tydelig mørke lår. Utypiske eksemplarer er svært vanskelige å skille og bør genitalundersøkes.