Storflekket dvergmarihøne er lett å gjenkjenne på de to store og vel avgrensete røde flekkene i bakre halvdel av dekkvingene. Arten er varmekjær og svært sjelden i Norge, og i nyere tid kun påvist et par steder i Telemark. 

Kjennetegn

Voksne: Grunnfargen på hodet, pronotum og dekkvinger er svart. Dekkvingene har to store og vel avgrensete røde flekker i bakre halvdel. Dekkvingene er tett punktert med kort og lys behåring. Behåringen er hvirvelformet ved at den er rettet skrått inn mot midten i fremre halvdel og skrått ut fra midten i bakre halvdel. Første bakkroppsledd har ufullstendige lårlinjer mot sidene. Frambrysttappen (mellom framhoftene) er uten to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler, legger og tarser er rødbrune, Lår er svarte. Antennene er korte. Lengde: 2,0–2,5 mm. 

Utbredelse

Storflekket dvergmarihøne er en svært sjelden art i Norge og er bare funnet et par ganger i Telemark i nyere tid, samt to gamle funn fra henholdsvis Oslo og Kongsberg. Den er også svært sjelden ellers i Norden. Arten er funnet spredt i Europa og i Sibir, Afghanistan og Kasakhstan (Löbl & Smetana 2007).

Habitat for storflekket dvergmarihøne Nephus bipunctatus ved Heggeneset, Seljord i Telemark.

Levesett

De norske funnene av storflekket dvergmarihøne er gjort i solvarme skogkanter dominert av furu. Arten er imidlertid oppgitt fra løvtrær i utlandet (Nikitsky & Ukrainsky 2016). Den lever av skjoldlus. Arten overvintrer som voksen og funnene er gjort i mai.

Forvekslingsarter

Storflekket dvergmarihøne er karakteristisk med sine to store og klart avgrensete røde flekker på bakre halvdel av dekkvingene. Den kan slik sett kun forveksles med småflekket dvergmarihøne Nephus bisignatus, men denne er mindre og har mindre og mer diffust avgrensete flekker. Rabbedvergmarihøne Scymnus jakowlewi kan også ha flekker bak på dekkvingene, men dette er ikke kjent fra Norge.