Elleveprikket marihøne er typisk for strandenger og sanddyner langs hele kysten opp til Finnmark. Arten lever av bladlus og kan lokalt opptre tallrik. Den er lett å kjenne igjen på rød grunnfarge med elleve små prikker.  

Kjennetegn

Voksne: Grunnfargen på dekkvingene er rød. Dekkvingene har elleve relativt små svarte flekker, dvs. fem på hver dekkvinge og én bak skutellen. Det er liten variasjon i fargemønsteret, men størrelsen på flekkene kan variere noe. Pronotum er svart med kremgule framhjørner. Hodet har svart bakkant med to lyse flekker. Beina er svarte, mens antennene er rødbrune og forholdsvis korte. Lengde: 4–5,5 mm. 

Larve: Grå grunnfarge med svarte tuberkler på brystledd og bakkroppsledd. Oransje flekker på siden av første og fjerde bakkroppsledd. Beina er svarte.

Utbredelse

Elleveprikket marihøne er utbredt i lavereliggende strøk over hele landet. Arten har en vid utbredelse ellers i Norden og Europa og i Nord-Afrika. I Asia er den funnet sørover til Pakistan og India og østover i Sibir og til Mongolia og Kasakhstan. Arten er introdusert til USA og Australia. 

Habitat for elleveprikket marihøne Coccinella undecimpunctata. Rinnleiret, Levanger i Trøndelag. 

Levesett

Elleveprikket marihøne finnes først og fremst på fuktige strandenger og sanddyneområder langs kysten. Den finnes også i innlandet og da gjerne på åpenmark med sandjord eller i ruderatområder. Arten lever av bladlus og finnes på en rekke ulike planter som for eksempel marehalm, melder og andre gras og urter. Arten overvintrer som voksen i strøfallet på bakken.

Forvekslingsarter

Elleveprikket marihøne varierer lite og bør derfor ikke kunne forveksles med andre arter. Sandmarihøne Hippodamia variegata kan av og til ha elleve flekker, men denne har lys sidekant og framkant på pronotum.