Neslemarihøne finnes i kulturlandskapet i innlandet på Østlandet og ser ut til å være på spredning. Den trives godt i engvegetasjon i gjengroingsfase. Arten er enkel å kjenne igjen på oransje farge med elleve store flekker og svart pronotum med bølgeformet hvit tegning i framkanten.

Kjennetegn

Voksne: Grunnfargen på dekkvingene er rød til oransje. Dekkvingene har normalt elleve svarte flekker i ulik størrelse, dvs. fem på hver dekkvinge og én stor hjerteformet flekk bak skutellen. Utbredelsen av flekkmønsteret varierer lite. Pronotum er svart med kremgul framkant som danner tre innskjæringer i det svarte, som et bølgemønster. Hodet er svart i bakkant og lyst foran, og ofte med én eller to mørke flekker over munnskjoldet. Beina er svarte, mens antennene er rødgule og forholdsvis korte. Lengde: 5–6 mm. 

Larve: mørk grå til svart grunnfarge med svarte tuberkler på brystledd og bakkroppsledd. Oransje eller lyse flekker på siden av første og fjerde bakkroppsledd. Beina er svarte.

Utbredelse

Neslemarihøne er relativt vanlig i Hedmark og Oppland, og særlig i Mjøsområdet og i Gudbrandsdalen. Den er nylig også funnet både i Buskerud, Akershus, Østfold og i Oppdal i Trøndelag noe som kan indikere at den er i spredning. Den er relativt nylig påvist i Finland (1973) og Sverige (2010), men de første norske funnene er fra 1800-tallet. Den har ellers en vid utbredelse i Mellom-Europa og er funnet i Asia østover gjennom Kaukasus og Sibir til Mongolia og Kasakhstan. 

Levesett

Neslemarihøne forekommer helst i kulturlandskapet i både tørre og fuktige engtyper. Særlig i skogkanter og engvegetasjon i gjengroingsfasen ser den ut til å trives. Arten lever av bladlus og finnes på flere ulike planter. Spesielt nesle, geitrams og tistler er viktige vertsplanter for bladlusene den lever av.  

Funnsted for neslemarihøne Ceratomegilla notata ved Skard, Sør-Fron i Oppland. 

Forvekslingsarter

Neslemarihøne varierer lite og er enkel å kjenne igjen på fargemønsteret på dekkvinger og pronotum. Den kan minne litt om sandmarihøne Hippodamia variegata, men denne er mindre og har mindre flekker foran på dekkvingene og helt lyse sidekanter og bakhjørner på pronotum. Torvmarihøne Hippodamia septemmaculata kan også ligne, men denne er mer langstrakt og har i likhet med sandmarihøne helt lyse sidekanter og bakhjørner på pronotum.