Lyngmarihøne har en svært begrenset utbredelse i Norge og er bare funnet i fuktige lyngområder helt sør i Østfold. Arten er helsvart med røde kanter på pronotum og lever av bladlus eller skjoldlus på ulike lyngvekster. 

Kjennetegn

Voksne: Grunnfarge på hode, pronotum og dekkvinger er svart. Pronotum har bred rød sidekant. Dekkvingene er alltid helsvarte uten flekker eller mønster. Kroppsformen er oval og dekkvingene har svakt oppbøyd ytterkant. Antennene er svært korte. Bein og antenner er rødgule. Lengde: 3–4,5 mm. 

Larve: Lys grunnfarge og flere korte torner som er festet til tuberkler på hvert ledd. Tornene har korte sidegreiner som består av stive hår. Brystplatene og tuberklene på bakkroppen har i varierende grad svart eller oransje farge. 

Preparat av lyngmarihøne Parexochomus nigromaculatus fra siden.

Utbredelse

Lyngmarihøne er meget sjelden i Norge og kun påvist lengst sør i Østfold, der den ble funnet for første gang i landet i 2017 (Ødegaard m.fl. 2018). Ellers i Norden er den funnet spredt i Danmark, sørvestlige deler av Sverige og en gang i Finland (Karjalainen 2020). Den er ellers kjent fra en rekke Europeiske land og østover i Asia til østlige deler av Russland, Pakistan, Mongolia, Kasakhstan og Kina.

Levesett

Lyngmarihøne lever av bladlus og skjoldlus som finnes på lyngvekster (Koch1989). I Norge er den trolig knyttet til røsslyng Calluna vulgaris eller klokkelyng Erica tetralix. Lokalitetene hos oss består av spredt furuskog og fuktige myrkanter med lyngvegetasjon. 

Habitat for lyngmarihøne Parexochomus nigromaculatus ved Kornsjø, Halden i Østfold.

Forvekslingsarter

Lyngmarihøne kan bare forveksles med glansmarihøne Hyperaspis pseudopustulata. Denne er imidlertid noe mindre og mer hvelvet, samt at den har en rød flekk i bakre del på hver av dekkvingene. Disse flekkene kan noen ganger være litt vanskelige å se. De to artene finnes dessuten i ulike naturtyper. Mens lyngmarihøne lever på fuktig skogsmark, finnes glansmarihøne på åpne, tørre og varmekjære lokaliteter.