Minneord Karl Baadsvik

På 1960- og 1970-tallet var Kalle sentral i oppbyggingen av landets første studietilbud innen økologi ved Universitetet i Trondheim. Dette pionerarbeidet ble mal for tilsvarende studier ved andre læresteder i Norge. Han deltok aktivt i undervisningen og var kjent som en særdeles inspirerende foreleser. Han tok etter hvert også på seg omfattende administrative oppgaver for Universitetet i Trondheim, og han var i perioder både instituttleder og dekan.

I 1985 ble Kalle tilsatt i det nyopprettede Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet), og avanserte raskt til forskningsdirektør og assisterende direktør. Forvaltning av og forskning på natur og miljø i Norge var hovedoppgaven.

I 1988 bestemte Stortinget seg for å skille forskning og forvaltning som da var samlet i direktoratet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble etablert som uavhengig stiftelse, og Kalle ble ansatt som direktør. Arbeidet med å privatisere naturforskningen var kontroversielt, og Kalles strategiske og faglige innsikt, lune humor og egenskaper som brobygger var gull verdt. Etableringen var vellykket, og instituttet fikk etter hvert et solid nasjonalt og internasjonalt renommé.

I 2001 skulle et utvalg utrede etablering av en norsk databank med naturinformasjon. Kalle var med i utvalget, og da Stortinget fattet vedtak om å etablere Artsdatabanken med sete i Trondheim noen år senere, ble naturlig nok Kalle bedt om å være styreleder. Han var styreleder de første årene, og var med det hovedarkitekten bak enda en vellykket etablering.

I 2006 vedtok Stortinget at arbeidet med å bevare villreinen skulle styrkes ved å etablere ett kompetansesenter for villrein i Norge, med avdelinger på Skinnarbu og Hjerkinn. Stiftelsen Norsk villreinsenter så dagens lys, og nok en gang var det Kalle som ledet arbeidet med å etablere ny virksomhet. Med ham som styreleder utviklet Norsk villreinsenter seg raskt til å bli en viktig aktør som ombud for den norske villreinen.

Gründeren og brobyggeren Karl Baadsvik har hatt avgjørende innvirkning på norsk naturforskning, naturforvaltning og kunnskapsformidling. Dette ble behørig verdsatt da han i 2014 fikk Kongens fortjenstmedalje for sin store og mangeårige innsats.

Kalle tenkte stort og strategisk, og fant løsninger på det meste. Han utviste også raushet og omtanke for alle han kjente, og med lun humor og gode historier skapte han alltid god stemning rundt seg.

Vi er dypt takknemlige for Kalles innsats, og vi lyser fred over hans minne.

Venner og tidligere kolleger i
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Artsdatabanken
Norsk villreinsenter
Miljødirektoratet