Rødårehøstlibelle er en migrerende høstlibelle hvor hannen har påfallende røde vingeribber. Den ble første gang påvist i Norge i 2017.

Størrelse

Kroppslengde 33–40 mm, vingespenn 56–66 mm.

Kjennetegn

Hunner og unge hanner av rødårehøstlibelle er gulbrune med svarte tegninger. Hannen får med alderen kraftig rød bakkropp. Brystet er gulbrunt til rødbrunt med to brede, lyse til mørke diagonalbånd på hver side. Det er lite kontrast mellom diagonalbåndene og bakgrunnen, men hos utfargede hanner finnes ofte en markant lys blågrå strek langs bakkanten av det fremre diagonalbåndet. Hannens panne er ofte sterkt rød foran og hvit på siden. Hos begge kjønn er øynene karakteristisk blå på undersiden. Hovedribbene ved basis av vingen er gule hos hunnen og blir sterkt røde hos hannen. Bakvingen har et ravgult basalfelt som ofte strekker seg helt ut til vingetriangelet. Vingemerket er relativt lyst og kraftig kantet med svart. Beina er svarte med gul lengdestripe.

Forvekslingsarter

Rødårehøstlibelle kan skilles fra alle andre norske høstlibeller på at øynene er blå på undersiden, mot grønnlige/brunlige hos andre arter. Et annet godt feltkjennetegn er de kraftig gule eller røde ribbene ved basis av vingen, men også andre høstlibeller kan ha lyse vingeribber. Arten kan lettest forveksles med gulvingehøstlibelle Sympetrum flaveolum, som også har stort gult basalfelt på bakvingen. Denne har imidlertid mørkere vingeribber og noe mørkere, mer smalkantet pterostigma. Arten kan skilles fra senhøstlibelle Sympetrum striolatum og sørhøstlibelle Sympetrum vulgatum på genitaliene. Hos hannen er kroken på hamulus sett fra siden nesten usynlig, mens den er lang og smal hos senhøstlibelle, og kort og bred hos sørhøstlibelle. Hos hunnen er eggleggeren dypt innskåret på midten og ligger tett mot bakkroppens underside. Hos de to andre artene mangler eggleggeren innskjæring på midten. Den skråner kun svakt ut fra kroppen hos senhøstlibelle, mens tuppen peker skarpt ut fra kroppen hos sørhøstlibelle.

Totalutbredelse

Arten er utbredt i Syd-Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. Den forekommer sporadisk i Mellom- og Nord-Europa, men da i hovedsak som regelmessig eller mer tilfeldig migrant sørfra. Arten er en sterk flyger som kan trekke langt fra opphavsstedet. I gode trekkår når den opp til det sydligste Skandinavia.

Utbredelse i Norge

Arten ble påvist i Norge for første gang i 2017, da et individ ble funnet i Lindesnes i Agder. Siden er det gjort noen få flere funn langs kysten lengst i syd. Det dreier seg etter all sannsynlighet om migranter.

Levested og økologi

Arten utvikler seg i varme, stillestående, gjerne åpne, grunne og vegetasjonsløse dammer. Migrerende individer som ankommer Nord-Europa i mai kan rekke å produsere en andregenerasjon i løpet av sommeren.

Flyvetid

Hele året i Syd-Europa. I Nord-Europa fra slutten av mai og ut november.