I disse dager sprekker isen opp på innsjøer og tjern over hele landet, og fuglene inntar vannflaten. Men hvem er alle disse med svømmehud mellom tærne? Og er alle grå gjess grågås? Svaret på dette, og mye mer, kan du nå finne i Arter på nett.

I løpet av vinteren og våren har forskningssjef Svein-Håkon Lorentsen og seniorforsker Bård Stokke ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) jobbet hardt for å få endene til å møtes i Arter på nett. I tillegg til å oppdatere artssidene som var der fra før, har de skrevet sider til 22 nye arter vannfugler. De fleste nye er andefugler, men også gråhegre, grønlandsmåke og to dykkere har nå fått fyldige presentasjoner i Arter på nett.

Fugler folk har et forhold til

- Andefugler er vidt utbredt, trives ofte nær folk og er store og fargerike fugler. Jeg tror dette gjør at mange har et forhold til disse fuglene, sier Bård Stokke. Men ender er ikke alltid lett å artsbestemme, og ofte vet man nok ikke hva man har foran seg. Vi håper presentasjonene våre i Arter på nett kan hjelpe folk med dette.

Svein-Håkon Lorentsen og Bård Stokke har jobbet med fugl i en årrekke, og nå øser de av sin kunnskap om vanntilknyttede fugler. Her er det du trenger å vite om kjennetegn, utbredelse, hekkebiologi, næringsbiologi, trekkmønster og mere til. Forskerne håper dette kan bidra til at folk lærer mer om disse fuglenes spennende biologi og levemåte.

- Gravanda, for eksempel, er en fascinerende art, blant annet fordi den selv kan grave ut reirhulen. Det er nok min favorittand sier Bård. Det er en stor, fargerik and og en tidlig trekkfugl.

Viktige kulturbærere og miljøindikatorer

Mange steder langs kysten bygde folk hus med rugeplasser til ærfuglhunnene (bakerst).

Svein-Håkon trekker fram at arter som ærfugl og grågås er viktige kulturbærere som gjennom århundrer har sørget for egg og dun til folk.

- Spesielt i Nord-Norge har dun fra ærfugl, til produksjon av dyner og puter, vært en viktig inntektskilde, sier han.

Ærfuglen er et eksempel på en art som også er en god indikator på miljøtilstanden i et område, sier Svein-Håkon, og viser til ærfugldøden i Oslofjordområdet. Dette gjør folk bekymret for tilstanden til arten og de negative miljøforholdene som ligger bak fenomenet, fortsetter han. Da er det fint at det blir gjort tilgjengelig mer informasjon om andefugler.

Smarte tilpasninger til vannet

Bård forteller at de fleste ender, gjess og andre vannfugler har visse trekk til felles, som gjør dem tilpasset et liv i vann. Mange har hudfolder mellom tærne, slik at føttene fungerer som padleårer. Med slike føtter kan kan de enkelt ta seg frem på vannet.

- I tillegg har mange andefugler et sinnrikt system for varmeveksling i føttene, legger Svein-Håkon til. Det varme blodet fra kroppen varmer det kalde blodet fra føttene, og slik hindrer de at kroppen blir avkjølt når blodet kommer tilbake fra føttene.

Når disse fuglene i tillegg har vanntett fjærdrakt kan de tåle å duppe på bølgene selv i mange titalls kuldegrader. Så kaldt er det ikke i Arter på nett, så du kan trygt besøke vannfuglene der, uten vanntett fjærdrakt.

På vei til sine hekkeplasser på Svalbard trekker kortnebbgåsa i ploger over Innlandet, hvor fuglen flere steder blir kalt "gaugel".