Fryder seg over nye, spennende blodsugere

• Innhold
• Mest mulig mygg
• Malariamygg på Tautra
• Ingen grunn til panikk
• Sviknott i fjøset
• Citizen science

NorBite er et av mange prosjekter som gjennom Artsdatabanken sitt Artsprosjekt får støtte til å kartlegge artsmangfold. Fra 2018 til 2020 skal prosjektet, som er i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), kartlegge utbredelsen av blodsugende insekter i Norge, det vil i praksis si stikkemygg og sviknott.

Mest mulig mygg

– Oi, dét må vi sjekke ut! Sondre Dahle peker på et mørkt og møkkete skjul for de lokale kyrne og setter kursen mot bygningen hvor han håper det bor masse stikkemygg. Han jobber på NINA med å kartlegge mangfoldet og utbredelsen til stikkemygg og sviknott. I dag er han og hans medarbeidere på Tautra i Trøndelag for å lete etter stikkemygg og sviknott. I skjulet sitter det flere mygg oppetter veggene, og studentene Mona Olsen-Ryum og Maja Fasting går i gang med å samle dem inn ved hjelp av insektsugere. Dette er et lite redskap der man ved å suge med munnen får dyret inn i en boks. Men det gjelder å ha et godt filter i suger’n, hvis ikke får du mygg i halsen!

– Skjul for husdyr er perfekte tilholdssteder for myggen. Her har de ly for vær og vind, og matfatet kommer innom en gang iblant, Sier Dahle.

Malariamygg på Tautra

Etter vi har vært i skjulet rusler vi mot et annet habitat hvor man ofte kan finne mygg, nemlig dammer. Her er det ikke voksen mygg kartleggerne er ute etter, men mygglarver. De lever i stillestående vann og puster gjennom ett hull i bakkroppen. I akkurat denne dammen på Tautra vokser det kjempepiggknopp, en plante som gjorde Sondre, Maja og Mona nysgjerrige på dette stedet.

– Tautra har et spesielt mildt klima til å være i Trøndelag. Her er vintertemperaturene forholdsvis høye, og da kan flere myggarter overleve vinteren. Når vi skal finne interessante mygg-lokaliteter, ser vi ofte etter planter som indikerer et mildt klima.

Maja dro ut hit for å sjekke om det kunne være noe moro i dammen, og det var det! Allerede i den første øsen med vann fra dammen fikk hun tak i en mygglarve som lå flatt i vannet, i motsetning til larvene hos vanlige slekter, som for eksempel Aedes, som henger opp-ned. Kunne det være malariamygg (slekten Anopheles)?

- Jeg skjønte at det kunne være malariamygg, og måtte ringe Sondre for å få bekreftelse. Da han var enig, ble jeg hoppende glad og måtte ringe familien og fortelle det!

Ingen grunn til panikk

Også i dag fant vi larver av malariamygg i dammen, og voksne individer i dyreskjulet. Sondre viser hvordan vi kan skille voksen malariamygg fra myggslekter som er mer vanlige i Norge.

– Mens andre myggslekter sitter med ganske flat kropp, sitter malariamyggen med hodet mot underlaget og rumpa i været, litt som en syklist i nedoverbakke.

Malariamygg er ikke tidligere registrert i Norge i området mellom Oppland og Pasvik. Funnet av en insektgruppe som har så stor betydning illustrerer viktigheten av prosjekter som NorBite. Mange arter stikkemygg og sviknott sprer sykdommer som kan være farlige for mennesker eller dyr, og å øke kunnskapen om artsmangfoldet og utbredelsen til disse insektene er derfor av stor interesse.

Malariamygg har i det siste kommet i søkelyset til europeiske helsemyndigheter etter flere lokale smittetilfeller, men det har foreløpig manglet funndata fra Norge. Gjennom NorBite-prosjektet vil også funn fra Norge bli inkludert i oversiktene til europeiske helsemyndigheter.

Selv om det nå er funnet malariamygg i Trøndelag betyr ikke det at trønderne trenger å løpe til apoteket og kjøpe malariamedisin. Det er ikke myggen i seg selv som er farlig, men en parasitt i slekten Plasmodium som lever inni myggen og som i sørligere deler av verden blir overført når myggen stikker. Parasitten er ikke kjent fra Norge i vår tid, og det er heller ikke spesielt sannsynlig at den kommer til å etablere seg med det første.

Sviknott i fjøset

Mange husdyr kan bli plaget av sykdommer overført av stikkemygg og sviknott, og det er i den forbindelse NINA vil øke kunnskapen om disse artsgruppene. Sondre har med hjelp fra samarbeidspartner Veterinærinstituttet fått tak i sør-afrikanske sviknottfeller brukt til forskning på dyresykdommen blåtunge. Disse fellene har han hengt opp i fjøset til en velvillig bonde på Tautra, så neste stopp blir mellom bingene til to digre avlsokser.

-Vi har aldri fanget så mye på en gang før!

Sondre blir entusiastisk når han sjekker den vannfylte koppen under knottfella. Den er full av små, svarte insekter, og han håper at det er nye arter i knott-kaka han tar med seg til laboratoriet. Han mener at det er større sjanse for å finne nye arter for Norge blant sviknottene enn blant myggene. Tidligere i prosjektet tok han med seg nyinnsamlede norske sviknott til en ekspert i Strasbourg. I løpet av kort tid fant de ut at NorBite allerede hadde samlet inn halvparten av artene som var kjent i Norge, og flere arter man aldri hadde registrert her før. I innsamlet materiale fra Tromsø fant de spesielt mye av en sjelden art som eksperten i Strasbourg bare hadde sett et par ganger før.  

Citizen science

Sondre er ikke den eneste som samler inn mygg og sviknott. Mona og Maja skal skrive bacheloroppgave i naturforvaltning ved Nord Universitet i Steinkjer, og har gjort mange innsamlinger av mygg i det dårlig undersøkte Trøndelag. De ble bitt av insekt-basillen i et fag på studiet, og er nå viktige bidragsytere til prosjektet. I tillegg til disse tre har NorBite engasjert mange frivillige myggsamlere i hele landet, som gir uvurderlige bidrag gjennom å sende inn stikkemygg og sviknott fra hjemstedet.

Hvis du vil sende inn mygg, må du ikke slå den helt flat, men helst fange den levende og avlive den mellom fjorårets molter i fryseren. Legg den deretter i en polstret fyrstikkeske sammen med noen likesinnede og send dem inn til NINA, sammen med sted og dato for fangsten. Du kan få refundert portoen og vil få beskjed dersom noen sjeldne arter ble funnet i ditt materiale.

Dersom du har lyst til å samle inn mygg til prosjektet, ta en kikk på sidene til NINA.