Kartleggingen av mindre kjente arter fortsetter med sju nye prosjekter
Artsprosjektet deler ut støtte til forskningsprosjekter som skal øke kunnskapen om dårlig kjente artsgrupper i Norge. Prosjektene som har fått tildelt støtte i 2019 skal kartlegge en rekke dyre- og plantegrupper fra et bredt spekter av naturtyper.
I løpet av ti år har Artsprosjektet bidratt til at antallet kjente arter i Norge har økt med over 3000. Dette har skjedd gjennom over 90 spennende forskningsprosjekter som har kartlagt flercellete organismer i kriker og kroker over hele landet. Vi vet nå mye mer enn tidligere om hvilke arter som finnes i Norge, og hvor de finnes.
I mai 2019 fikk sju nye kartleggingsprosjekter innvilget tilskudd. Noen av disse har allerede startet arbeidet mens andre begynner først i 2020. To av prosjektene skal kartlegge insekter, to skal finne sopp i lite undersøkte habitater, to vil undersøke marine invertebrater og ett prosjekt skal studere moser i fjellet. Under kan du lese mer om de nye prosjektene.
Insekter langs skog-tundra-økotonen
Mange insekter, både på larve- og voksenstadiet, er knyttet til én eller noen få plantearter. Utbredelsen til tre av de viktigste naturtypene i Nord-Norge; fjellbjørkeskog, vierdominert buskvegetasjon og åpen tundra, kommer til å endre seg når klimaet endrer seg. Insektene som er knyttet til planter i disse naturtypene må tilpasse seg klimaendringene. Vi vet ennå ikke hvilke insekter som assosieres med forskjellige plantearter i disse naturtypene.
Prosjektet vil kartlegge hvilke insekter som er knyttet til de nevnte naturtypene, med fokus på sommerfugler og møll, biller, planteveps og tovinger. Både planteetende larver, galler og minerte blader skal samles inn, sammen med voksne insekter. Parasittiske insekter skal også studeres. Resultatene vil kunne brukes blant annet innen miljøovervåking.
Insekter langs skog-tundra-økotonen
Parasittiske vepser- PROCTONOR II
Parasittiske vepser er snyltere på andre invertebrater, og legger ofte egg inne i disse. Mange av de mer enn 5000 norske vepseartene er parasitter, og ofte har disse spesifikke krav til vertsinsekt og habitat. De kan ha en viktig rolle som regulatorer av bestander av andre invertebrater i økosystemer, men kunnskapen om artsgruppen er mangelfull.
Prosjektet PROCTONOR II fortsetter arbeidet til PROCTONOR I, hvor parasittiske vepser i skog ble studert. Nå er det vepser i andre habitater som skal samles inn, artsbestemmes og DNA-strekkodes. Denne gangen skal fokus være på vepser i myr, eng, komposthauger, tangvoller og dyremøkk, og det skal utarbeides en liste over hvilke habitat de forskjellige artene er knyttet til. Resultatene skal kunne brukes i forvaltningsøyemed og i senere rødlistevurderinger.
Endofyttiske sopper i trær
Noen grupper sopp er vanskelige å oppdage fordi de er endofyttiske det meste av livssyklusen. Det vil si at de vokser inne i barken eller veden til trær. Dette gjelder blant annet noen arter i de dårlige kjente soppgruppene kulesekksopper (Eurotiomycetes) og tykksekksopper (Dothideomycetes).
Prosjektet har som mål å navngi så mange arter og taksoner som mulig. Det vil bli tatt boreprøver og samlet kvist fra løvtreartene sommereik, bøk, lind og spisslønn, som fra før er kjent som voksested for mange sopparter. Kulesekksopper og tykksekksopper kan være vanskelige å identifisere, og prøvene vil derfor bli DNA-sekvensert for å artsbestemme sopparter som har treet som levested. Noen prøver vil også bli kultivert i laboratorium for morfologisk artsbestemmelse.
Akvatiske algesopper
Algesopper er en gruppe sopp som har innsjøer som et viktig habitat. I Artskart er det ikke registrert noen funn av algesopper i norske innsjøer i, og bare funn av én landlevende algesopp. Algesoppene kan ha viktige roller i økosystemer, da de kan være både nedbrytere og planteparasitter.
Prosjektet AquaFun skal samle inn vannprøver og prøver av bunnsedimenter, og hente ut miljøDNA fra disse. Ved å studere forekomsten av miljøDNA skal forskerne forsøke å få svar på hvor mange- og hvilke arter algesopp som eventuelt er til stede i de aktuelle innsjøene. Et annet mål med prosjektet er å studere om diversiteten av arter varierer med geografisk plassering av innsjøene eller med type innsjø.
Norske leddsnegler
Leddsnegler er små bløtdyr som lever i havet på hard bunn, der de beiter på fastsittende alger. Ettersom oversiden av kroppen er dekket av kalkplater, er gruppen også kjent som skallus. Leddsneglene finnes langs hele norskekysten, men kunnskapen om de minst tretten artene i Norge er mangelfull fordi de kan være vanskelige å skille fra hverandre.
Prosjektet skal gå gjennom gamle og nye funn av leddsnegler for å fremskaffe DNA-strekkoder. Målet er å få en oversikt over hvilke arter som finnes i Norge, og å utarbeide en bestemmelsesnøkkel. I tillegg er forskerne i prosjektet interessert i å finne ut om det finnes fremmede arter leddsnegl i norske farvann, noe som kan være tilfelle ettersom larvene til disse dyrene kan spre seg raskt og langt.
Hoppekreps i hyperbenthos
Hoppekreps (Copepoda) er en gruppe små krepsdyr som er viktig næring for mange større organismer i havet, for eksempel for fisk. Raudåte Calanus finmarchicus og de andre hoppekrepsartene som lever i de frie vannmassene (pelagialen) er forholdsvis godt studerte, mens de som lever like over bunnen (hyperbenthos) er lite studert.
Dette prosjektet skal i hovedsak studere hoppekrepsgruppen Harpacticoida, fordi vi har lite kunnskap om hvilke arter i denne gruppen som finnes i Norge. Det vil bli samlet inn hoppekreps fra mange havdyp, fra kystnære områder til dype fjorder. Forskerne har som mål å finne ut hvilke arter som finnes i norske farvann, identifisere arter som er vanskelige å skille fra hverandre, samt å kartlegge hoppekrepsartenes habitat og utbredelse.
Moser i fjellet
Mosegruppene bladmoser og levermoser er noen av de mest artsrike gruppene av landplanter. Selv om store deler av Norge ligger over den alpine tregrensen er mosene som vokser i fjellet dårlig kjent. Den mangfoldige fjellnaturen, med stor variasjon i nedbør og kalkinnhold i berggrunnen, gir muligheter for mange mosearter med forskjellige tilpasninger og habitatkrav.
Dette prosjektet har som mål å finne mosearter som er nye for Norge og for vitenskapen, gjennom et samarbeid mellom forskere, studenter og moseinteresserte. Seks fjellområder i hele landet skal kartlegges, og man skal lage gode artslister til mange naturtyper. Disse artslistene kan deretter bli brukt til å forbedre kartleggingssystemet Natur i Norge (NiN). Alle moseartene skal også DNA-strekkodes.