Europas minste fisk er godt skjult blant skjellrester på havbunnen. Svært få har sett den bitte lille småkutlingen. Slektningen tangkutling derimot, er lett å få øye på innimellom tang og tare i fjæra. Alle kutlingene i Norge finner du nå også i Arter på nett.

Vi har bare 13, men på verdensbasis er det opp mot 2000 kjente arter i kutlingfamilien (Gobiidae). Dette gjør den til en av verdens mest artsrike fiskefamilier.

Kutlingfiskene er små, vanligvis under 10 cm, men noen få arter kan bli opptil 30 cm lange. De har sammenvokste bukfinner som danner en sugeskål, og de finnes i nesten alle verdenshav.

To kutlinger er på lista over de fem minste fiskene i verden. Dette er Trimmatom nanus i det Indiske hav og Pandaka pygmaea fra Sørøst-Asia. Begge blir om lag 1 cm lange.

- I Norge har vi også en bitte liten kutling, nemlig småkutling Lebetus guilleti, som er Europas minste fisk. Den blir ikke lenger enn 2,4 cm lang og ble oppdaget hos oss så sent som i 2015. Den lever på bunnen blant skjellrester og er svært godt kamuflert, forteller seniorforsker Elisabet Forsgren ved Norsk institutt for naturforskning.

Alle de 13 artene i Norge, pluss en fremmed art som kan dukke opp her, har nå fått tekst og bilder i Artsdatabankens tjeneste Arter på nett. En digital bestemmelsesnøkkel er også på plass. Seniorforsker Forsgren har utarbeidet informasjonen om kutlingfiskene, sammen med kommunikasjonsrådgiver Camilla Næss.

Tilpasningsdyktige hardhauser

Det store mangfoldet av kutlinger finnes i tropiske områder, spesielt i de grunnere områdene på korallrev. En del arter lever også i brakkvann eller ferskvann, men kutlinger kan finnes på de mest utrolige steder.

Elisabet Forsgren forteller at noen til og med har innrettet seg etter et liv på land, slik som slamkrypere. Andre igjen lever nedgravd i giftig, oksygenfattig mudderbunn. Kutlingenes unike tilpasningsevne gjør dem altså i stand til å utnytte miljøer der få andre arter kan leve.

- Til og med i ørkenen i Australia finnes det kutlinger som har tilpasset seg et liv i små vanndammer i de ugjestmilde omgivelsene, sier Forsgren.

Modellarter

Mange kutlinger er bunnlevende arter som kan grave seg ned i bunnen eller gjemme seg mellom tang og steiner, og hos mange arter ordner hannen reir der han passer eggene. Siden mange av kutlingartene er vanlige på grunt vann og er små og enkle å holde i akvarier, er de ofte brukt som modellarter for forskerne.

- Modellarter kan blant annet benyttes til å undersøke de grunnleggende evolusjonære drivkreftene i naturen. Spørsmål vi forsker på er for eksempel hvorfor hanner og hunner innen samme art ofte ser forskjellig ut, eller hvordan og hvorfor atferd varierer innen en art? Tangkutling, sandkutling, leirkutling, bergkutling og svartkutling er brukt som modellarter, og noe av det vi har funnet ut kan du lese om på sidene til disse artene, sier Forsgren.

Hun forteller videre at du her kan lese om hvordan hunner velger make, om flinke fedre og snikete hannfisker, men også om frustrerte fiskefruer og hunnlige ornamenter.

Tangkutlingen er en av våre vanligste fisker langs kysten. Den svømmer i stim blant tang og tare på grunt vann.

Viktige for andre arter

Noen kutlinger er svært vanlige langs norskekysten og er viktig mat for fugler og større fisk som for eksempel torsk. Kutlingene på sin side spiser vanligvis små, virvelløse dyr, gjerne krepsdyr og børstemark.

Forsgren forteller at det andre steder i verden finnes kutlinger som livnærer seg som rensefisk, det vil si at de lever av å spise parasitter og døde hudceller av andre fisker. Rensefisken får mat og den andre blir kvitt død hud og parasitter. Dette er vinn-vinn, altså bra for begge parter.

- Det finnes også falske rensefisker. Dette er arter fra tangkvabbefamilien som later som om de er rensefisker. Istedenfor å rense, tar de et bitt av huden til den andre fisken. Svindlere finnes altså blant fiskene også, sier Forsgren.

Fremmed art

Svartmunnet kutling har sitt naturlige leveområde rundt Svartehavet og det Kaspiske hav. Herfra er den blitt spredt til nye områder med ballastvann fra skipstrafikk. Den er så langt ikke registrert i Norge, men er spredt til store områder i Eurasia og Nord-Amerika.

- Svartmunnet kutling er langt større enn våre stedegne kutlinger og blir inntil 25 cm lang. På begynnelsen av 1990-tallet ble den oppdaget i Østersjøen, og den er nå etablert både der og i de store elvene i Europa. Den nærmeste etablerte bestanden finnes i Göteborgs havn, så det er stor sannsynlighet for at den kommer seg til Norge snart også, sier Forsgren.

I enkelte områder benyttes svartmunnet kutling som matfisk, og det foregår kommersielt fiske på den robuste arten.

- Svartmunnet kutling er tilpasningsdyktig og trives i svært ulike økosystemer, både i elver, innsjøer og langs kysten. Det er en bunnfisk som holder seg til grunne områder på sand-, mudder-, grus- og steinbunn. Den er langlivet og kan bli 6 til 7 år, forteller Forsgren.

Bestemmelsesnøkkel

Alle kutlingene i Norge, pluss den fremmede arten, har fått sider med informasjon i Arter på nett. De inngår også i en digital bestemmelsesnøkkel.

- Nøkkelen er basert på enkle kriterier som gjør det mulig å bestemme arten uten omfattende biologikunnskaper og uten å fange eller avlive fisken, forteller Forsgren.

Ved hjelp av kutling-nøkkelen kan du altså ganske enkelt finne frem til hvilken kutling du har sett eller i alle fall hvilke arter det står mellom.

- Med utgangspunkt i hvor fisken er observert, fiskens atferd og utseende leder nøkkelen deg frem til riktig art. Noen ganger kan det selvsagt være utfordrende og flere arter er svært like, sier Forsgren.

Det er også noen arter som har litt ulikt utseende til ulike tider av året.

- Nøkkelen egner seg best til å bestemme voksen fisk i sommerhalvåret. Da kommer flere arter opp på grunt vann for å reprodusere, og hannene har ofte en særpreget gytedrakt, avslutter Forsgren.

Bestemmelsesnøkkel til kutlingfisker

Rapportér funnet ditt

Vasser du i fjæra eller er på dykketur utover våren og sommeren oppdager du kanskje en kutling eller flere. Test gjerne bestemmelsesnøkkelen og les mer om artene i Arter på nett. Hvis du har funnet en, og er sikker på bestemmelsen, kan du rapportere funnet ditt i Artsobservasjoner. God kutling-vår og -sommer!

Rapportér artsfunn i Artsobservasjoner

Kontaktpersoner

Kutlinger:
Elisabet Forsgren, Norsk institutt for naturforskning
E-post: elisabet.forsgren@nina.no

Arter på nett:
Åslaug Viken, Artsdatabanken
E-post: aslaug.viken@artsdatabanken.no

Forfattere

Seniorforsker Elisabet Forsgren ved Norsk institutt for naturforskning har utarbeidet informasjonen om kutlingfiskene, sammen med kommunikasjonsrådgiver Camilla Næss.

Glasskutling og krystallkutling er nesten gjennomsiktige

Som en tilpasning til et liv oppe i vannmassene, er glasskutling og krystallkutling (bildet) nesten gjennomsiktige. Dette gjør at de er vanskelige å oppdage for rovfisk og dykkende fugler. 

Navn på flere språk

Arter har som regel forskjellige navn i ulike land. Det vitenskapelige navnet er fellesnevneren og er praktisk for å sikre at vi snakker om samme art. Forsgren og Næss har samlet navnene på kutlingene i våre nærmeste land. For eksempel den vi kaller sandkutling har det vitenskapelige navnet Pomatoschistus minutus, mens på andre språk heter den:

Svensk: sandstubb

Dansk: sandkutling

Finsk: hietatokko

Engelsk: sand goby

Tysk: sandkühling

Fransk: gobie buhotte

Portugisisk: caboz-de-areia