Arten vi tidligere har kalt krusgullhette er nå splittet i tre og alle de tre nye artene finnes i Norge. Mellomgullhette er trolig den vanligste av de tre artene i Norge. Den har en nokså jevnbred kapsel som er knapt innsnørt under munningen i tørr tilstand.

Kjennetegn

Mellomgullhette vokser i opptil 3 cm høye tuer. Bladene er avlange og smalt triangulære og nerven slutter nedenfor bladspissen. Bladene smalner nokså plutselig fra en utvidet basis. I tørr tilstand er bladene sterkt kruset. Sporofytter forekommer vanlig og kapselen har åtte tydelige langsgående furer. Kapselen er langsmal, jamnbred og ikke tydelig innsnørt under munningen. Kapsel med tydelige ribber, 2–4 celler brede, adskilt av brede mellomrom. Det ytre peristomet med 8 tenner som ofte splittes til 16 med tiden. Indre peristom (endostom) er innbøyd i tørr tilstand. Tverrveggene på endostomet er tykke.

Økologi

Artene i Ulota crispa-komplekset er knyttet til bark av løvtrær i nokså humide miljøer. De kan også vokse på berg i særlig fuktige miljøer. Det finnes per i dag ikke kunnskap til å fastslå forskjeller i økologiske krav for de tre artene i dette komplekset.

Utbredelse

Artene i Ulota crispa-komplekset er vanlig utbredt i hele landet nord til Sør-Troms. Det finnes lite kunnskap om utbredelsen til hver av de tre nye artene i komplekset, men mye tyder på at mellomgullhette er den vanligste arten av disse tre i Norge og at den er utbredt nord til Troms.

Forvekslingsarter

Mellomgullhette kan ligne på de andre artene i «crispa-gruppen» dvs. oregullhette, krusgullhette og urnegullhette. For sikker bestemmelse må man bruke karakterene i nøkkelen.