Tyrislørsopp har sitt tyngdepunkt omkring Tyrifjorden på Ringerike.

Tyrislørsopp er en ganske anonym, okerbrun art. Den er knyttet til kalkfuruskog og lågurtfuruskog, og har sin internasjonale hovedutbredelse i Norge og Sverige.

Kjennetegn

Tyrislørsopp er en middels til stor, ganske slank art med lyst okerbrun, fint innvokst trådet hatt, og lyst lilla skiver. Skivefargen endrer seg raskt til lyst grå, og deretter gråbrun på grunn av de modne sporene. Stilken er kølleformet til iblant sylindrisk, og gråhvit. Også kjøttet er gråhvitt.

Tyrislørsopp er en lite iøynefallende kalkskogsart, og kan forveksles med flere andre arter som kan opptre i slik skog.

Habitat og utbredelse

Denne arten er knyttet til furu, og opptrer i tørr moserik kalkfuruskog og iblant i lågurtfuruskog, gjerne i skråninger med ustabil kalkskifer. Det vitenskapelige og norske navnet henspiller på at arten har mykorrhiza bare med furu, men også at den har sitt tyngdepunkt omkring Tyrifjorden på Ringerike. Ellers her til lands er den per 2021 med sikkerhet kun funnet på Hadeland, Toten, samt et funn i Oppdal (Sør-Trøndelag). I Sverige er den kjent fra et begrenset område omtrent fra Uppsala til Jämtland. Arten er ytterst sjelden utenfor Norden.

Forvekslingsarter

Tyrislørsopp er en lite iøynefallende kalkskogsart, som kan forveksles med flere andre arter som kan opptre i slik skog, særlig klumpslørsopp Cortinarius varius. Sistnevnte er riktignok alltid knyttet til gran, men artene kan opptre sammen i kalkfuruskog med innslag av gran. Klumpslørsoppen er livligere okerbrun på hatten, og forekommer aldri med fine, innvokste tråder/fiber som tyrislørsoppen. Klumpslørsopp har også normalt mer intens og vedvarende lillafarger på skivene, og blir gulaktig i kjøttet ved tilførsel av en dråpe kalilut (10–40 % KOH; kaliumhydroksid). Tyrislørsopp reagerer helt negativt med KOH.

Dråpeslørsopp Cortinarius turmalis er en annen forvekslingsart, men denne er heller ikke innvokst trådet på hatten, og skivene er hvitaktig, aldri blå.