Få andre fagerslørsopper reagerer så sterkt på kaliumhydroksid som tvillingslørsopp; knollen blir intenst rosarød, og hattkanten blir blodrød ved tilførsel av en dråpe kalilut.

Tvillingslørsopp er med sin kombinasjon av en livlig okergul, seinere okerbrun hatt, vedvarende lilla skiver og ofte vedvarende lilla stilktopp, en karakteristisk art i kalkbarskogen. Arten kan dog forveksles med «sin tvilling» barbarslørsopp Cortinarius barbaricus, men er langt vanligere enn sistnevnte.

Kjennetegn

Tvillingslørsopp Cortinarius metarius (tidligere ofte kalt C. barbarorum) tilhører fagerslørsopp-gruppa (Calochroi), der flere arter kan ha varmt okergule til okerbrune farger på hatten og en markert, flattrykt og skarpt randet knoll nederst. Tvillingslørsoppen skiller seg fra nærstående arter ved at den som oftest har sterkt lillablå skiver som ung. Denne fargen varer ofte lenge, særlig nær skivefestet mot stilken, stilken er ofte vedvarende lillablå, i hvert fall helt i toppen.

Som ung er gjerne tvillingslørsopp vakkert okergul i hattkanten, men iblant kan den være nesten grønnaktig. Seinere blir den jevnt okerbrun. Hattsentrum har gjerne noen hvite velumlapper. Som andre fagerslørsopper har denne gjerne en sterk jord/støvlukt som moden, særlig hvis man lukter på skivene. Som en del andre fagerslørsopper har denne også en kraftig reaksjon når man drypper en dråpe med kalilut (1040 % KOH; kaliumhydroksid) på undersiden av knollen, men få reagerer så sterkt som tvillingslørsopp; knollen blir intenst rosarød, og hattkanten blir blodrød ved tilførsel av en dråpe KOH.

Tvillingslørsopp er «tvillingen» til barbarslørsopp.

Habitat og utbredelse

Tvillingslørsopp har en vid utbredelse i kalkgranskog, stedvis i kalkfuruskog, rik olivinfuruskog, og kan også iblant dukke opp i de rikeste lågurtgranskogene. Den står ofte sammen med andre kalkbarskogsarter, slike som gullslørsopp Cortinarius aureofulvus, kopperrød slørsopp C. cupreorufus og svovelslørsopp C. sulfurinus. På grunn av forveksling med den svært like barbarslørsoppen C. barbaricus er detaljer i utbredelsen noe usikker, men arten er, per 2021, kjent fra nærmere 100 lokaliteter med tyngdepunkt over breibygdene på Østlandet (Ringerike-Hadeland-Mjøstraktene) og i omkringliggende dalstrøk som Sigdal, Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Neste tyngdepunkt finner vi i fjordstrøk på Nordvestlandet (der den står i kalkfuruskog og olivinfuruskog).

Videre opptrer tvillingslørsopp i kalkområdene i Trøndelag (særlig langs Snåsavatnet) og så langt nord som til Saltdal i Nordland, som trolig er verdens nordligste funn av arten. I Sverige har arten en liknende, vid utbredelse i kalkområdene, iallfall nord til Jämtland (Schmidt-Stohn mfl. 2017). I Dalarne opptrer den i kalkrik sandfuruskog. I Finland er arten også vidt utbredt, og med funn i steppe-aktig sandfuruskog i Sørvest-Sibir, og barskog i Colorado, har arten trolig en vid og sammenhengende utbredelse over den boreale barskogstaigaen fra Skandinavia til Russisk Sibir, og videre over til Vestre Nordamerika. Utbredelsen i Mellom-Europa virker noe mer spredt, men det er dokumentert funn fra Frankrike, Tyskland, Østerrike, Sveits, og med utposter sørvest til Kaukasus.

Forvekslingsarter

Tvillingslørsopp Cortinarius metarius og barbarslørsopp Cortinarius barbaricus kan med dagens kunnskap regnes som semi-kryptiske arter: De er godt adskilt genetisk, men vanskelig å skille fra hverandre utseendemessig. Sporene på barbarslørsopp er noe større (opp til 13 µm store) enn på tvillingslørsopp, men størrelsen overlapper. Barbarslørsoppen er ikke observert med en sterkt og vedvarende lilla stilktopp, men denne karakteren varierer også en god del innenfor komplekset. For å være helt sikker på bestemmelsen, må disse artene DNA-strekkodes.

Tvillingslørsopp kan også forveksles med rosaskiveslørsopp Cortinarius piceae, men sistnevnte har små, tiltrykte okerbrune skjell i hattsentrum, lysere skiver og mindre sporer.