Har du noen gang kastet en vissen hageplante i veikanten? Da har du kanskje bidratt til å spre fremmede planter til naturen der de kan fortrenge hjemlige arter. 

Du står der og svetter i sommersola, og oppdager plutselig at din største stolthet blant hageplantene har tørket inn. Hvor skal du kaste den?

- Hageplanter havner ofte på komposthauger eller søppelfyllinger, men svært ofte havner de også på uoffisielle fyllplasser eller i veikanter, skogkanter og strandkanter. Derfra kan det hende at plantene begynner å spre seg, sier Lisbeth Gederaas, prosjektleder for fremmede arter i Artsdatabanken.

Veien fra de uoffisielle fyllplassene ut i norsk natur kan være kort, og fyllplassene fungerer ofte som springbrett.

-Slik kan fremmede arter spre seg fra hager til naturen, der noen av dem etter hvert kan utkonkurrere hjemlige arter og endre tilstanden til naturtyper, forteller Gederaas.  

Artsdatabanken vurderer hvilken risiko fremmede arter utgjør i norsk natur. I arbeidet med den nye Fremmedartslista som ble lagt fram 5. juni, har de også samlet informasjon om hvordan fremmede arter har spredt seg internt i Norge. Om lag halvparten har spredt seg som et resultat av rømming/forvilling. Arter som har forvillet seg fra hager og hagebruk, utgjør den største andelen av disse.

-Forvilling fra hager er en vesentlig spredningsvei for fremmede arter, noe som har sammenheng med at flesteparten av de fremmede artene i Norge er karplanter, sier Gederaas.

Hageutkast og -rømlinger

I tillegg til hageplanter som får hjelp av mennesker til å komme seg over hagegjerdet, såkalte hageutkast, så har vi hagerømlingene. Dette er planter som selv er i stand til å spre seg til nye områder. De sprer seg helst via frø, frukter eller sporer som spres med vind, og via dyr.

-Både hageutkast og hagerømlinger kan utgjøre en risiko for naturmangfoldet, og noen fremmede arter kan opptre som begge deler, sier Gederaas.

Til den nye Fremmedartslista har Artsdatabanken risikovurdert over 1500 fremmede arter, en del av dem er planter som er vanlige i norske hager. Disse har blitt vurdert til å utgjøre alt i fra «ingen kjent risiko» til «svært høy risiko» dersom de sprer seg til naturen.

- Blant dem som er vurdert til å ha «svært høy risiko» finner vi for eksempel kanadagullris, rognspirea, krypfredløs, fagerfredløs, rynkerose, spansk kjørvel, praktmarikåpe, hybridbarlind, skogskjegg og gyvel, sier Lisbeth Gederaas.

Flere kan gi råd

Artsdatabanken jobber med kunnskap om fremmede arter og har ingen rolle i forvaltning eller tiltak. Det er Miljødirektoratet som fører tilsyn med etterlevelsen av Forskrift om fremmede organismer. Forskriften inneholder en egen forbudsliste over fremmede arter som det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, og den setter krav til aktsomhet.   

Du kan også spørre andre instanser om råd om fremmede hageplanter.  
- Du kan for eksempel kontakte kommunen, hagesenteret og renovasjonsverket der du bor for å få råd om håndtering av fremmede hageplanter og hageavfall, sier Lisbeth Gederaas.
 

Kontaktperson:

Uke 32 og 33 Åslaug Mostad, e-post: aslaug.mostad@artsdatabanken.no

Fra uke 34 Lisbeth Gederaas, e-post: lisbeth.gederaas@artsdatabanken.no

Krypfredløs Lysimachia nummularia er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Arten spredte seg fra hager til naturen ved egenspredning og utkast på første halvdel av 1800-tallet. I dag skjer videre spredning ved forflytning av jordmasser og tråkk, og arten vokser nå forvillet i en lang rekke naturtyper. Krypfredløs danner et tett dekke av rotslående skudd, og dekker marka slik at andre planter fortrenges.

Rynkerose Rosa rugosa er en 1-2 m høy rosebusk fra Nordøst-Asia. Arten ble innført som prydplante på 1800-tallet, og første funnet forvillet i 1930. Arten har et stor invasjonspotensial og spesielt i strandsonen utgjør den en stor risiko. Rynkerose spres hovedsakelig med havstrømmer som frakter plantedeler og nyper over lange distanser, ofte ut til ubebodde holmer og skjær. I innlandet skyldes spredningen utkast fra hager og forflytning av jordmasser.

Kanadagullris Solidago canadensis er en Nord-Amerikansk art som ble innført som hageplante og spredt fra hager med frø og jordstengler.Arten ble funnet forvillet i naturen allerede i 1880-årene, og spredningen ser ut til å ha økt fra 1940. Kanadagullris invaderer åpne naturtyper, og er særlig effektiv i kulturmark og veikanter. Den vurderes å ha stor negativ effekt ved at den fortrenger andre planter, busker og trær inkludert.

Rognspirea Sorbaria sorbifolia er en 1-2 meter høy og rikt grenet busk som opprinnelig kommer fra Sibir og Nordøst-Asia. Den formerer seg med krypende jordstengler og frø og kan danne omfattende kratt. Arten blir svært mye plantet i anlegg (parker, kirkegårder, offentlige bygninger) og langs veinettet. Den vokser raskt til store kratt som fortrenger hjemlige arter. Den har også potensial til å endre naturtypers struktur. 

Fagerfredløs Lysimachia punctata er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Arten er hardfør og en meget vanlig hageplante nord til Finnmark. Fagerfredløs blir hovedsakelig spredt med hageutkast, fordi den fort blir for ekspansiv i hagen. Spredningen fortsetter i veiskråninger, grøfter, kratt- og skogkanter der den blir kastet. Den fortrenger flekkvis det meste av andre planter.