Et parasittangrep kan føre til plantedød og oppdages som regel for sent. Flere arter som gir plantesykdommer er nå risikovurdert, og resultatet er ikke lystig lesning.

Det starter kanskje med at naboens vanligvis svært så grønne fingre ikke får til den nye Rhododendron-busken. Var det kulda, jordsmonnet eller kanskje overgjødsling som gjorde at den ikke trivdes i nabolaget? Uansett, den graves opp og kastes i avfallshaugen i skogkanten sammen med det andre hageavfallet. Dette kan ha ødeleggende konsekvenser for norsk natur.

Parasitter med høy risiko

I Artsdatabankens nyeste risikovurdering er 88 parasittiske fremmede arter vurdert med tanke på hvilken negativ påvirkning de har på naturmangfoldet. Blant disse finner vi sopp, insekter, rundormer og flatormer.

Eksempelvis er 16 ulike arter i slekta Phytophthora vurdert. Alle unntatt to arter, er vurdert til å utgjøre en risiko. Fem arter er vurdert til å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko. Blant disse er greindreper Phytophthora ramorum.

- Mange flere planteparasitter er risikovurdert i 2018 enn i 2012, og vi er spesielt bekymret for parasittene i slekten Phytophthora, herav noen dørstokkarter, sier forsker Venche Talgø ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

Hun forklarer at dørstokkarter er arter som per i dag ikke er etablert i Norge, men som antas å kunne etablere seg innen 50 år.

En av dørstokkartene er Phytophthora austrocedri, som er funnet på einer (Juniperus) i Storbritannia. Et annet eksempel er Sphaceloma murrayae, som kan angripe selje, pil og vier. 

Talgø er forsker på plantehelse og soppsykdommer. Hun er en av fagekspertene som er oppnevnt av Artsdatabanken for å vurdere hvilken økologisk risiko fremmede arter kan ha i norsk natur. Talgø har hatt ansvaret for å vurdere utbredelsen av- og skadepotensialet til mer enn 20 organismer som kan forårsake plantesykdommer.

Ikke så synlige, men skadelige

Selv om parasittene ofte er små og usynlige, så kan de gjøre stor skade. Mange har god spredningsevne. De fester seg gjerne på andre arter, sprer seg ved hjelp av sporer i luft, vassdrag, eller forflytter seg langt ved hjelp av sporer i jord på en joggesko, en hundepote eller en hageplante på avveie.

Talgø er særlig bekymret for spredningen av Phytophthora siden de er svært vanskelige om ikke umulige å bli kvitt når de først har etablert seg i jord.

- Vi ser mange oretrær langs elver i Sør-Norge som dør på grunn av en relativt nylig introdusert Phytophthora-art, sier Talgø.

- Bøkeskogen i Larvik er så hardt rammet at kommunen har sett seg nødt til å forby all ferdsel utenfor stier, veier og gruslagte plasser i skogen. Dette for å unngå spredning.

Phytophthora tilhører det gule riket. Dette er et eget rike på linje med plante- og dyreriket. Det er i overkant av 1000 arter i det gule riket, så det er få sammenlignet med for eksempel dyreriket som har 28 000 ulike arter. Phytophthora sprer seg raskt med sporer i jord, vann eller luft, men er avhengige av fuktighet for å overleve.

Sporer kan ligge lenge i jorda

Noen av artene foretrekker å parasittere helt spesifikke plantearter, men veldig mange er også generalister i sitt valg av verter og kan leve på alt fra små busker til gamle mosegrodde trær.

- Vi vet enda ikke hvor store konsekvenser det vil få at Phytophthora-artene har kommet til Norge. I Australia har de imidlertid ført til stort tap av eukalyptus, og i Storbritannia har man måtte felle flere millioner syke japanlerk, sier Talgø.

I tillegg har myndighetene i Storbritannia kappet ned Rhododendron og andre mottakelige treaktige vekster som vokser under, eller i nærheten av, de infiserte trærne. Håpet er at parasitten ikke skal spres til flere skog- og lyngområder i nærheten.

De har også funnet tre arter av Phytophthora som angriper blåbær.

- Skulle det oppstå en epidemi på blåbær i Norge, vil det være svært uheldig, sier Talgø.

Noen av Phytophthora-artene har sporer som kan ligge i jorda i 10-20 år, og fordi evolusjonen går sakte kan det ta lang tid før arter tilpasser seg parasitter og blir resistente.
-Vi trenger mer kunnskap om dette, men vi vet allerede mer enn nok til at alarmklokkene bør ringe, sier Talgø.

Kan få store konsekvenser i norsk natur

Norge importerer hvert år tonnevis med jord og planter som kan inneholde Phytophthora-arter, og i tillegg spres jord og planter mellom regioner innad i Norge. Planter som importeres blir kontrollert, men som oftest bare gjennom stikkprøver og visuell kontroll.  Det er derfor sannsynlig at planter med smitte kommer til Norge.

Når smitten av Phytophthora først har kommet inn i norsk jord, er det svært vanskelig å bli kvitt den. Disse jordboende parasittene begynner med å infisere røttene til planten. Når man ser at trekronene begynner å visne har den spredd seg opp gjennom ledningsvevet og blokkert tilførselen av vann og næring. Det er foreløpig ingen kjente kjemikalier som tar knekken på Phytophthora-arter.

I norsk natur har en så langt merket problemene mest på trær. Det ble også påvist symptomer på et lite felt av blåbærlyng ved Larvik i Vestfold i 2012. Feltet ble sanert for å hindre spredning.

- Phytophthora-arter kan også angripe jordbruksplanter, som jordbær. Om dette skjer kan bøndene bli nødt til å bruke de infiserte arealene til å dyrke andre ting enn jordbær i flere år, fordi sporene blir liggende i jorda, sier Talgø.

Mange kan gi råd

Planteparasitter er vanskelige å oppdage før de allerede har spredd seg i naturen og gjort skade. Hageavfall som kastes i naturen kan bidra til spredning.

- Det er dessverre vanlig praksis å kvitte seg med hageavfall i skogen til tross for at Naturmangfoldloven (§28) sier at man har plikt til å vise aktsomhet, sier Talgø.

Det er Miljødirektoratet som fører tilsyn med Naturmangfoldloven. Artsdatabanken jobber med kunnskap om fremmede arter og har ingen rolle i forvaltning eller tiltak. Du kan imidlertid spørre kommunen, hagesenteret eller renovasjonsverket der du bor, om råd for hvordan du bør håndtere fremmede hageplanter og hageavfall.
 

Phytophthora cambivora på bøk i Larvik. Arten er vurdert til høy risiko HI.

Phytophora

  • Phyto betyr plante + phthora betyr ødelegger = planteødelegger
  • Ligner på sopp fordi den sprer seg med sporer, men tilhører det gule riket.
  • Finnes oftest i jord og spres ved hjelp av «hvilesporer» eller «svermesporer» i fuktige områder.
  • Lokalt spres sporene via maskiner, rennende vann, sko, vannsprut og lignende
  • Spredning til nye områder skjer som regel med infiserte planter eller jord
  • Noen arter kan også spres via luft som for eksempel tørråte på potet
  • De fleste arter av Phytophthora er vært skadelige for planter
  • Det finnes ingen kjemikalier som kan bekjempe disse artene

Kilde: NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi/Bioforsk