Kultivarer er gjerne flotte å se på fordi de er foredlet fram med tanke på ønskede egenskaper til dyrkning. Vi har vanligvis ikke kunnskap om hvilke kultivarer som er forvillet. Risikovurderingen gjelder i slike tilfeller arten generelt, inkludert forvillede kultivarer. Mange kultivarer kan derfor utgjøre en annen risiko enn arten slik den er vurdert.

Hageplanter utgjør rundt halvparten av de drøyt 2100 registrerte fremmede karplantene. Av de 2100 er litt under halvparten risikovurdert. Totalt er 125 vurdert til høy eller svært høy risiko, og over to tredjedeler av disse er forvillede hageplanter. Eksempler er rynkerose Rosa rugosa, kanadagullris Solidago canadensis, gravmyrt Vinca minor, blåhegg Amelanchier spicata og blankmispel Cotoneaster lucidus.

Hageplanter selges ofte som kultivarer

De aller fleste hageplanter selges ikke som arten slik den opptrer vill i naturen. Plantene som dyrkes er gjerne foredlet for å få fram ønskede egenskaper knyttet til blomsterfarge og -størrelse, herdighet, eller resistens mot sykdommer. Dette gjøres enten gjennom krysninger med andre arter eller rett og slett ved å velge ut planter med de ønskede egenskapene for videre oppformering. I mange tilfeller inngår flere arter i utviklingen av kultivarer (f.eks innen roser og rhododendron), det blir derfor vanskelig å føre kultivaren til en bestemt art.  Kultivarene har egne navn som settes i enkle hermetegn etter artsnavnet.

Hva er det som risikovurderes?

Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingene, skiller vanligvis ikke mellom ulike kultivarer, og disse kan derfor ikke vurderes separat. Alt forvillet materiale av f.eks. rynkerose Rosa rugosa, uavhengig av om noe av det måtte tilhøre én eller flere kultivarer (fordi dette ikke er kjent), vurderes derfor samlet. Risikovurderingene gjelder dermed for arten generelt, inkludert det som måtte finnes av forvillede kultivarer (og eventuelt materiale fra navngitte frøkilder). Bare unntaksvis vet vi hvilken kultivar vi har å gjøre med; dette gjelder eksempelvis Salix euxina ‘Bullata’ og Campanula glomerata ‘Superba’.

Kultivarenes egenskaper kan påvirke økologisk risiko

Siden kultivarene har andre egenskaper enn arten(e) de er utviklet fra, riktignok i varierende grad, kan den økologiske risikoen også bli påvirket. Noen kultivarer er praktisk talt like arten slik den forekommer i naturen, mens andre er sterkt endret. Vi finner lite informasjon om kultivarenes egenskaper med hensyn til spredningsevne og økologiske effekter, og det er ikke enkelt å «oversette» slik informasjon inn i rammeverket for risikovurderinger.

I noen tilfeller har kultivarene mange av de egenskapene som nettopp gjør planten spredningsvillig og problematisk i utgangspunktet. Eksempelvis kan de være lette å dyrke, voksekraftige, herdige og sykdomstolerante. For flere frøkilder og kultivarer kan en derfor gå ut fra at de er minst like spredningsvillige og utgjør minst like stor risiko som arten slik den ellers er vurdert.

I andre tilfeller kan kultivarene ha egenskaper som gjør dem mindre spredningsvillige og risikofylte. Flere kultivarer er variegerte, det vil si at de flekkvis mangler klorofyll, og slike er ofte mer saktevoksende og kan derfor ha en lavere spredningsevne. Andre kan være sterile, eksempelvis kultivarer med fylte blomster (‘Flore Pleno’). Disse sprer seg vanligvis lite med frø, men noen kan spre seg vegetativt. Noen dvergformer av bartrær setter knapt kongler og har derfor en lavere spredningsrisiko. Atter andre er utelukkende hann- eller hunnplanter (eksempelvis kultivarer av barlind Taxus og vier Salix), noe som påvirker om de kan spre seg og hvordan de eventuelt kan påvirke det biologiske mangfoldet. Hannplanter kan naturlig nok ikke spre seg med frø, men de kan derimot spre pollen.

Utfordringen med kultivarer

En kultivar har altså ikke nødvendigvis samme økologiske risiko som den vurderte arten. Her er kunnskapsmangelen stor og muligheten for å vurdere kultivarene separat begrenset. Kultivarer som er i stand til formere seg med frø i naturen, kan dessuten gi avkom med avvikende egenskaper. Kultivarer som bare sprer seg vegetativt, f. eks. med krypende stengler over eller under bakken eller har aseksuell frøformering, vil derimot holde seg genetisk stabile.

Navnsettingen av kultivarer er også en utfordring; regelverket knyttet til navnsettingen av disse er ikke det samme som for arter, selv om de botaniske navnene i utgangspunktet skal følge botanisk nomenklatur. Det er trolig også flere tilfeller hvor det er usikkerheter knyttet til navnsettingen av materialet som selges gjennom kommersielle aktører. Et eventuelt tilsyn av kultivarer som kan ha ulik risiko, vil derfor kreve en betydelig kompentanse hos den som utfører tilsynet.

Salix euxina ‘Bullata’ er en mye solgt og brukt kultivar av skjørpil. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 stod denne kultivaren i fare for å komme på en forbudsliste fordi arten Salix euxina ble vurdert til svært høy risiko. I inneværende runde er kultivaren vurdert separat, og resultatet blir da noe annerledes. Hver for seg vurderes begge til lav risiko: arten minus ‘Bullata’ i kategori 3,2 og kultivaren ‘Bullata’ i 2,1.

Ordliste

Frøkilde (NS 4400) – geografisk lokalisering for populasjon eller individ som frøet er høstet fra. Frøkilden representer ikke alltid den naturlige opprinnelsen til materialet. (tilsvarer proveniens i skogbruket).

Hybrid – resultat av krysning mellom ulike arter. Kan oppstå spontant i naturen. Innen hagebruket ofte et resultat av bevisst utførte krysninger.

Kultivar – en dyrket plante som kan skilles fra andre planter av arten på grunn av spesielle egenskaper som opprettholdes ved oppformering slik at egenskapene holder seg konstant. Gis navn etter egne regler for navnsetting. Eks.: Campanula glomerata ‘Superba’.

Sort – betyr i praksis det samme som kultivar.

Hybridbarlind Taxus x media – hybriden mellom vår hjemlige barlind (Taxus baccata) og japansk barlind (Taxus cuspidata) – dyrkes i nokså stort omfang og er nå dokumentert i spredning i norsk natur. Hybriden er fertil, hvilket betyr at den kan krysse seg med vår hjemlige barlind og genetisk forurense denne. Det finnes imidlertid mange kultivarer på markedet, og i noen tilfeller er det uvisst om de tilhører Taxus x media, T. baccata eller andre nært beslektede arter. Noen kultivarer er hannplanter og kan derfor ikke spre seg med frø i naturen, men de kan like fullt spre pollenet sitt.