I alt 125 fremmede treslag har i 2018 blitt vurdert med hensyn til om de utgjør, eller kan komme til å utgjøre, en økologisk risiko i norsk natur.

Flest vurderte arter finnes i bartreslektene edelgran Abies, lerk Larix, gran Picea og furu Pinus og i løvtreslektene vier Salix, poppel Populus og kirsebær Prunus. Noen arter opptrer både som busk og tre. Dette gjelder totalt 14 arter i slektene hagtorn Crataegus, gullregn Laburnum og vier Salix, samt hjertetre Cercidiphyllum japonicum og hybridbarlind Taxus ×media. Disse er alle ført til gruppen tre.

Noen av treslagene har fått en felles vurdering. Det gjelder sembrafuru Pinus cembra og sibirfuru P. sibirica, sitkagran Picea sitchensis og lutzgran P. ×lutzii, samt japanlerk Larix kaempferi og hybridlerk L. ×marschlinsii. På grunnlag av ny kunnskap er det besluttet at det blir mest riktig å ikke gjøre separate vurderinger.

Mange fremmede treslag utgjør en risiko i naturen

Seks løvtrearter - platanlønn Acer pseudoplatanus, alpegullregn Laburnum alpinum, gullregn Laburnum anagyroides, balsampoppel Populus balsamifera, kurvpil Salix viminalis og alpeasal Sorbus mougeotii - og seks bartreslag lutzgran/sitkagran Picea×lutzii/Picea sitchensis, vrifuru Pinus contorta, bergfuru P. uncinata, vestamerikans hemlokk Tsuga heterophylla og hybridbarlind Taxus ×media er vurdert til svært høy risiko SE.

Totalt er 84 treslag vurdert til å ha en økologisk risiko i norsk natur: Foruten de tolv artene i kategorien svært høy risiko er 11 arter vurdert til høy risiko HI og 4 arter til potensielt høy risiko PH. Størsteparten av de vurderte treslagene har lav risiko LO eller ingen kjent risiko NK.  

Effekt på naturmangfoldet

Å vurdere økologisk risiko innebærer å vurdere artenes evne til å spre- og etablere seg og hvilken eventuell effekt de har på stedegne arter og naturtyper.

Trær som utgjør høy risiko har typisk en høy forventet levealder, kombinert med evne til å spre seg og etablerer nye forekomster i naturen. I noen tilfeller består risikoen i at den fremmede arten kan påvirke truete arter negativt, enten i dag eller i et 50-års tidsperspektiv. Dette gjelder f.eks. grønnor Alnus alnobetula. Grønnor er brukt i hager, men også til restaureringstiltak. Den har effektiv spredning, er hardfør og konkurransesterk. Grønnor har en økologi og et habitatvalg som er ulikt andre norske treslag. Den en spesialist på bratte, ustabile åssider, snøras-renner og skredmark. Her vil den på sikt kunne være en trussel mot truete arter. Om den etablerer seg i større omfang i norsk natur vil den få stor effekt, fordi den kan fylle en nisje som ingen andre nordiske arter kan innta. Den utgjør trolig ikke en  stor trussel i et kortsiktig tidsperspektiv - men i et lengre perspektiv er dette en art som utgjør høy risiko for naturmangfoldet.

Et treslag som allerede er utbredt i naturen er platanlønn Acer pseudoplatanus. Arten  koloniserer betydelige arealer i både lauvskog og barskog. I semi-naturlig jordbruksmark (kulturmark) som ikke er i bruk kan platanlønn nærmest danne rene bestander. Arten er konkurransesterk og fotrenger arter som hører naturlig hjemme i Norge som f.eks. barlind og lind.

Når fremmede treslag koloniserer og dermed påvirker rødlistete naturtyper utgjør de en økologisk risiko i norsk natur. Flere av de fremmede treslagene er observert i kystlynghei, åpen grunnlendt kalkmark, og sanddynemark. En av dem, vrifuru Pinus contorta, vurderes å ha stor negativ økologisk effekt fordi den utkonkurrer bestander av lyskrevende, sårbare og truete planter. Vrifuru forventes å spre seg ytterligere i åpne områder som kystlynghei, boreal hei og sanddyner de neste tiårene.

Et fåtall treslag har høy risiko fordi de kan krysse seg med hjemlige arter. Om det skjer en tilbakekrysning med en av foreldreartene (introgresjon) vil dette medføre genetisk forurensning av stedegne bestander. Det er for eksempel godt dokumentert at hybriden grønnpil Salix ×fragilis hybridiserer med hjemlig istervier S. pentandra. Dette gjelder også trolig hybrid barlind Taxus ×media, som med stor sannsynlighet kan overføre gener til hjemlig barlind Taxus baccata som er vurdert som truet i Rødlista 2015.

Flere arter er vurdert til en lavere kategori

En sammenstilling av artene som ble vurdert både i 2012 og 2018, viser at det er flere arter som har fått en lavere enn en høyere kategori; 12 arter har fått redusert risikokategorien med ett trinn; 6 arter har fått redusert kategorien med to trinn og to arter er redusert med tre trinn. Sistnevnte er artene berlinerpoppel Populus ×berolinensis og skjørpil Salix euxina. Disse ble vurdert til svært høy risiko i 2012, mens de i 2018 er vurdert til å utgjøre lav risiko. Årsaken er at kunnskapsgrunnlaget ikke gir grunnlag for å vurdere disse til nivå 3 i økologisk effekt, slik det ble gjort i 2012. Lavere risiko for skjørpil skyldes at S. euxina og kultivaren S. euxina 'Bullata' nå vurderes separat.

13 arter er vurdert til å utgjør en større risiko nå enn i 2012. For eksempel har vrifuru Pinus contorta og kurvpil Salix viminalis endret kategori fra potensielt høy risiko til svært høy risiko. Lundalm Ulmus minor er også vurdert til å ha høyere risiko nå enn i 2012. Arten har endret risikokategori fra lav til høy risiko. Noe av økningen er relatert til felles vurdering av noen av treslagene.

Ikke alle treslag blir risikovurdert

43 treslag faller utenfor definisjon og avgrensninger i gjeldende metodikk og er ikke risikovurdert. Arter som er dokumentert etablert før 1800 blir ikke risikovurdert. Nytt kunnskapsgrunnlag har ført til at både edelgran Abies alba og europalerk Larix decidua nå regnes som etablert før 1800 - disse er dermed ikke vurdert i 2018. Arter som med stor sannsynlighet ikke vil etablere seg i Norge innen 50 år blir heller ikke vurdert, f.eks. daddelpalme Phoenix dactylifera. Dette gjelder også gamle produksjonsarter som f.eks. eple Malus ×domestica og kirsebær Prunus cerasus. Noen underarter, kultivarer etc. går også ut, og følger moderartens status.

sembrafuru Pinus cembra

I 2018 er det gjort en samlet vurdering av sembrafuru Pinus cembra og sibirfuru P. sibirica. Sembrafuru/sibirfuru er vurdert til potensielt høy risiko.

Antall arter av fremmede treslag i de ulike risikokategoriene ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko.

Skog av platanlønn Acer pseudoplatanus. Arten er vurdert å utgjøre svært høy risiko SE.

Europalerk Larix decidua er ikke risikovurdert fordi gamle kilder viser at arten med stor sannsynlighet var etablert med fast reproduserende bestand i Norge før 1800.