Alger

Vivian Husa (leder)

Havforskningsinstituttet

Kjersti Sjøtun

Universitetet i Bergen, Institutt for biologi

Stein Fredriksen

Universitet i Oslo, institutt for biovitenskap

Sopper

Halvor Solheim (leder)

Norsk institutt for bioøkonomi

Bjørn Nordén

Norsk institutt for naturforskning

Venche Talgø

Norsk institutt for bioøkonomi

Leif Sundheim

Norsk institutt for bioøkonomi

Tor-Erik Brandrud

Norsk institutt for naturforskning

Karplanter

Reidar Elven (leder)

Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum

Hanne Hegre Grundt

FlowerPower

Vigdis Vandvik

Universitetet i Bergen

Oddvar Pedersen

Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum

Kristine B. Westergaard

Norsk institutt for naturforskning

Heidi Solstad

Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum

Per Arvid Åsen

Agder naturmuseum og botanisk hage

 

 

Per Anker Pedersen

Universitetet for miljø og biovitenskap

Kristina Bjureke

Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum

Moser

Kristian Hassel (leder)

NTNU Vitenskapsmuseet

Marine Invertebrater

Svamp, koralldyr, leddormer, bløtdyr, armfotinger, pigghuder, kappedyr og krepsdyr

Tone Falkenhaug (leder)

Havforskningsinstituttet

Eivind Oug

Norsk institutt for vannforskning

Anders Jelmert

Havforskningsinstituttet

Jan Sundet

Havforskningsinstituttet

Bjørn Gulliksen

Universitetet i Tromsø/UNIS

Limniske invertebrater

Krepsdyr, ferskvannsinsekter (døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer, vårfluer), bløtdyr og leddormer

Gaute Kjærstad (leder)

NTNU Vitenskapsmuseet

Stein Ivar Johnsen

Norsk institutt for naturforskning

Tomas Jensen

Norsk institutt for naturforskning

Terrestriske invertebrater

Nebbfluer, kamelhalsfluer, mudderfluer, nettvinger, biller, sommerfugler, tovinger, vepser, spretthaler, edderkoppdyr (untatt midd), mangeføttinger, rettvinger, kakerlakker, saksedyr, nebbmunner og bløtdyr

Frode Ødegaard (leder)

Norsk institutt for naturforskning

 

 

Sandra Åstrøm

Norsk institutt for naturforskning

Anders Endrestøl

Norsk institutt for naturforsdkning

Øivind Gammelmo

Biofokus

Hallvard Elven

Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum

Bjørn Arild Hatteland

Norsk institutt for bioøkonomi

Preben Ottesen

Folkehelseinstituttet

Geir Søli

Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum

Fisker

Elisabeth Forsgren (leder)

Norsk institutt for naturforskning

Fisker (limniske)

Trygve Hesthagen (leder)

Norsk institutt for naturforskning

Anders Finstad

NTNU Vitenskapsmuseet

Fisker (marine)

Kjell Nedreaas (leder)

Havforskningsinstituttet

Otte Bjelland

Havforskningsinstituttet

Rupert Wienerroither

Havforskningsinstituttet

Amfibier og reptiler

Dag Dolmen (leder)

NTNU Vitenskapsmuseet

Jon Kristian Skei

NTNU Vitenskapsmuseet

Fugler

Bård Gunnar Stokke (leder)

Norsk institutt for naturforskning

Jan Ove Gjershaug

Norsk institutt for naturforskning

Pattedyr

Hans Christian Pedersen (leder)

Norsk institutt for naturforskning

Jon E.Swenson

Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for Naturforvaltning

Per Ole Syvertsen

Helgeland museum, naturhistorisk avdeling

Rundormer og flatormer

Haakon Hansen (leder)

Veterinærinstituttet

Bjørnar Ytrehus

Norsk institutt for naturforskning

Egil Karlsbakk

Havforskningsinstituttet

Christer Magnusson

Norsk institutt for bioøkonomi

Inger Hamnes

Veterinærinstituttet

Slik fungerer ekspertkomiteene

Medlemmene i ekspertkomiteene representerer en stor del av den ekspertisen som finnes på fremmede arter i Norge. Hver komité har en ansvarlig leder. Arbeidet er kontraktfestet med den institusjonen ekspertkomitélederen tilhører.

Oppnevnelse

Artsdatabanken sendte i juni 2016 en åpen invitasjon til norske fagmiljøer. I invitasjonen ble personer og miljøer med interesse for å delta i arbeidet med å risikovurdere fremmede arter oppfordret til å ta kontakt. Etter dialog med relevante fagmiljøer ble ekspertene oppnevnt av Artsdatabanken.

Rundt halvparten av de oppnevnte ekspertene deltok også i risikovurderingen av fremmede arter i 2012.

Samlinger for ekspertene

Artsdatabanken arrangerer samlinger for ekspertene, for å gå gjennom retningslinjene for risikovurdering, og for å utveksle erfaring. Samlingene, samt interne møter i komitéene, er viktige for å få en felles forståelse av metoden som brukes for å risikovurdere fremmede arter.