Myr der feltsjiktet er dominert av graminider og vedvekster. Myrene er vanligvis tuedominert, med spredte trær og busker av furu og bjørk. Bunnsjiktet er velutviklet og dominert av torvmoser.

Økologisk karakteristikk

Myr nær fastmark eller på grunn torv med svak jordvannstilførsel eller som tilføres svært kalkfattig jordvann. Artssammensetning med få karplanter, hovedsakelig graminider og lyngarter. Stort artsmangfold av moser, hovedsakelig torvmoser. Betydelig innslag av fastmarksarter (arter som kjennetegner skog og/eller hei). Forekommer først og fremst i områder med (svært) kalkfattige bergarter. Gradvis overgang mot nedbørsmyr (V3-C-1); V1-C-1 skiller seg fra nedbørsmyr ved spredte forekomster av jordvannsindikatorer (indikert med "VT∙0|c" i tabellen nedenfor).

Myrkant har dominans av arter som også finnes på fastmark (f.eks. skogsarter på tuer), eller som ofte er knyttet til fastmarksnære deler av myra. Myrkantvegetasjon kan imidlertid dekke store deler av, eller hele myrer. Myrflate domineres av arter som mangler på fastmark og som typisk skyr fastmarksnære deler av myra. Merk at det også finnes regional variasjon i artenes fordeling på myrkant og myrflate; noen typiske myrflatearter på Østlandet er indifferente på Vestlandet, bl.a. rome, bjørneskjegg og klokkelyng. Merk også at noen typiske myrflatearter er knyttet til de våteste partiene på myr, og derfor kan mangle i fastmatte- og tuedominerte myrer, f.eks. sivblom og hvitmyrak.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer først og fremst i flatt terreng eller i forsenkinger, gjerne som lagg til høgmyr. Flyfoto: Åpne områder, ofte med jevn tekstur. Farge ofte mørkt grønn til mørkt brun, men gras- eller torvmoseinnslag kan gi lysere partier. I blant vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt på kysten og opp mot fjellet. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Forekommer i hele landet i BN-LA, O3-C1, men sparsom i BN.

Viktigste forvekslingstyper