Karakteriseres av typisk ekstensivt hevdpreg og forekommer på sterkt kalkrik mark. Dette er åpne enger dominert av lavvokste urter og gras, i blant med spredte busker. Dekningen av kalkkrevende moser og lav varierer. Gjengroings-stadier karakterisert av busker, særlig einer, og/eller trær.

Økologisk karakteristikk

Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite, og er uten spor etter pløying og gjødsling. Ofte rydda for stein, særlig slåtteeng. Artssammensetning i T32-C-8 preget av svært kalkkrevende og urter og gras i tillegg til arter fra kalkfattigere eng. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselspåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Forekom­mer på kalkrik mark, ofte sørvendt. Framstikkende kalkknauser er vanlig. Oftest som beitemark, mens slåttemarksutforminger er mer sjeldne. Forekommer både langs kanten av innmark og i utmark. Beitemark som er i bruk har kortvokst vegeta­sjon, lite dødt gras og kun spredte busker og trær. Stort artsmang­fold, særlig av karplanter, sopp og insekter. Skilles fra svakt kalkrike enger ved forekomst av svært kalkkrevende arter, fra enger med svakere hevd (HI∙b) ved fravær av skogsarter og fra enger med svakt gjødslingspreg ved mer eller mindre fullstendig fravær av nitrofile arter. Mange enger er nå i gjengroing etter opphør av utmarksslått eller beite for noen tiår tilbake. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Alle terrengposisjoner, vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. Flyfoto: Middels til mørk grønn farge, mørkner med økende fuktighet; varierer med bruken. Grunnlendte partier ofte avvik-ende. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, oftest jevn, styres av eventuell tresjiktsdominans. Tuer kan gi karakteristisk tekstur. Einer framtrer tydelig som mørkere partier.

Utbredelse og regional fordeling

Spredt i hele landet på kalkrik grunn (BN-LA; O3-C1).

Viktigste forvekslingstyper